Leiar i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes framom Stortinget. Tysdag skal jordbruksavtalen Norges Bondelag og staten har inngått, opp til behandling i Stortinget.

Like før helga oversende næringskomiteen på Stortinget jordbruksoppgjeret 2016 til behandling i Stortinget. I morgon, tysdag skal Stortinget behandle saka og vedta jordbruksavtalen som er framforhandla mellom Norges Bondelag og staten.

I forkant av årets jordbruksoppgjer viste staten og bondeorganisasjonane til ulike tolkingar av Stortinget sin landbrukspolitikk. I merknadene frå næringskomiteen får bondeorganisasjonane støtte for si tolking av politikken, då eit fleirtal beståande av Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet, KrF og Venstre understreker at dei "ønsker et sterkt norsk landbruk, og ser det som viktig å øke matproduksjonen basert på norske ressurser. For at landbrukspolitikken skal legge til rette for en god klimaprofil, er det viktig å øke matproduksjonen basert på norske ressurser." Det same fleirtalet understreker også at det er viktig å "at organisasjonene i landbruket hvert år kan forhandle med staten om viktige rammebetingelser for næringen, utenom den ordinære budsjettprosessen på høsten. Forhandlingsinstituttet tjener både landbruket og forbrukerne, og dette flertallet vil derfor hegne om dette."

Landbruk over heile landet

Ein samla næringskomite "understreker at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klimahensyn er det viktig at norsk jordbruk produserer de matvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og lønnsom eksport." Komiteen er også samde i at vi må ha landbruk over heile landet.

-  For å nå målet om økt matproduksjon må hele landet tas i bruk. Komiteen understreker betydningen av at vi gjennom differensierte virkemidler bidrar til lønnsom matproduksjon i marginale områder, samtidig som det legges til rette for volumproduksjon som sikrer næringsmiddelindustrien tilgang på råvarer av høy kvalitet, heiter det i merknaden.

- Reell mulighet til lik inntektsutvikling

Ein samla komite skriv i ein merknad at "det er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, slik Stortinget har forutsatt."

- Utøverne i jordbruket skal ha reelle muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og inntektsmulighetene for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet, skriv ein samla komite.

Eit fleirtal beståande av AP, KrF, SP, SV og Venstre understreker behovet for investeringsverkemiddel i åra som kjem:

- Behovet for økt bygningskapasitet i nærtingen må følges opp med tilstrekkelig tilgang på investeringsvirkemidler i årene framover.

Fokus på jordvern

Ein samla komite stiller seg også bak ein merknad om viktigheita av jordvern:

- Komiteen mener at for at vi i fremtiden skal kunne produsere norsk mat som forbrukerne etterspør, må vi sikre et sterkt jordvern. Matjorda er en viktig nasjonal ressurs, som er begrenset. Under 3 pst. av Norges totale areal er dyrket jord, og kun 1,3 pst. egner seg til dyrking av korn. Derfor er det viktig å ta vare på mest mulig matjord dersom vi skal nå målene om økt norsk matproduksjon, heiter det i merknaden.

Eit fleirtal i komiteen beståande av AP, SP, SV, Venstre og KrF ber regjeringa følgje opp jordvernet betre.

- Stortinget ba om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2016 skulle komme med positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrket mark. Flertallet merker seg at dette ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad fra regjeringens side, skriv dei.

Stortinget kjem mest truleg til å vedta årets framforhandla jordbruksavtale i morgon. Det er berre medlemmane frå Senterpartiet og SV som går inn for ikkje å vedta avtalen.