Inntektsløft til alle produksjoner

Det haster å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, og sikre norsk matproduksjon over hele landet i framtida. Jordbrukets krav legger til rette for økte inntekter for alle bønder og alle produksjoner. Inntektsvekst må skje i en kombinasjon av prisøkninger og økte tilskudd. Regjeringen har varslet at de skal legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Stortinget har bedt om at planen legges fram i løpet av 2022 og at inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.

Jordbruket krever at inntektsgapet tettes i løpet av denne stortingsperioden og at det gis et betydelig inntekstløft, målt i kroner, i årets forhandlinger for alle bønder og produksjoner.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever blant annet:

  • En inntektsvekst på 125.300 kr per årsverk i 2023. Av dette går 100.000 kr til å tette gapet mellom bondens inntekt og andre grupper.
  • Styrking av tilskudd til alle produksjoner
  • Tilskudd fordeles gjennom trappetrinn som legger til rette for lønnsomhet i alle bruksstørrelser uten at samla produksjon går ned.
  • Økning i alle målpriser
  • Økte frakttilskudd
  • Innføring av dyrevelferdstilskudd

Produksjonene med lavest inntekt gis spesiell prioritet; ammeku, sau og korn:

Ammeku:

  • Nytt tilskudd til ku med kalv på beite
  • Økning av tilskudd til drift, kvalitet, beite og areal

Sau:

  • Nytt driftstilskudd for sau
  • Økning av tilskudd for husdyr, beite, areal og kulturlandskap
  • Øke satser for distriktstilskudd kjøtt i Nord-Norge

Korn:

  • Kraftig økning i kornpris og tilnærmet ingen økning i kraftfôrprisene.
  • Økt arealtilskudd og nytt frakttilskudd
  • (Se også avsnittet for matsikkerhet og beredskap)

Melk:

  • Økning av tilskudd til drift, beite, kvalitet og areal for melkeproduksjon
  • Økt tilskudd til små- og mellomstore melkebruk
  • Økte satser for distriktstilskudd, og ekstra økning i Nord-Norge.

 

Full kostnadskompensasjon og håndtering av usikkerheten

Globale priser for matvarer og innsatsfaktorer for landbruket har hatt en ekstrem vekst helt siden verden åpnet opp etter pandemien. Uroen på de internasjonale markedene for mat og innsatsfaktorer ble ytterligere forsterket av Russlands invasjon av Ukraina. Dette gjør det uvanlig vanskelig å forutsi situasjonen og kostnadsutvikling, også for norsk jordbruk det kommende året. Norges Bondelag mener partene må bli enige om tiltak og løsninger innenfor jordbruksavtalen for å håndtere store svingninger og stor usikkerhet det kommende året. I årets jordbruksforhandlinger må det fastsettes hvordan en i løpet av året skal følge opp usikkerheten knyttet til kostnadsutvikling

Den ekstraordinære situasjonen krever ekstraordinære tiltak i årets jordbruksavtale for å sørge for høyest mulig produksjon i 2022 og 2023:

  • Utbetaling av full kostnadskompensasjon i 2022
  • Full kostnadsdekning i 2023
  • Midlertidig erstatte ordningen med prisnedskriving på norsk korn til kraftfôr med et tilskudd på alt kraftfôr.
  • Midlertidig oppheve dagens beløpsavgrensning på tilskudd til husdyr, og videre utrede hvordan tak på tilskudd i all produksjon kan innføres
  • Midlertidig heve øvre prisgrense for grøntprodukter til 20 prosent for kommende avtaleår.
  • Innføre muligheten for å sette ny planlagt gjennomsnittlig engrospris utenom de ordinære tidspunktene, dersom kostnadssituasjonen krever det. På sikt bør tidspunktene endres til nærmere inneværende avtaleår.

 

Matsikkerhet, beredskap og selvforsyning

Den løpende matproduksjonen er den beste beredskapen. Norge har i dag en selvforsyningsgrad på rundt 40 prosent og det er bred politisk enighet om at dagens matberedskap er for svak. I en urolig verden med økte kostnader og vanskeligere tilgang på råvarer som følge av pandemi og krig i Ukraina, må vi sørge for høyest mulig produksjon i 2022 og 2023. Jordbruket mener vi har både et praktisk og etisk ansvar for å produsere mest mulig av vår egen mat, og med den verdenssituasjonen rettes dette ansvaret spesielt mot matkorn.

Samtidig må bonden ha økonomisk sikkerhet for produksjon og investeringer som har blitt dramatisk dyrere siste året. En styrking av bondens posisjon i verdikjeden for mat er også viktig for å ta ut en økt pris og sikre forbrukerens tilgang på norske produkter.

Jordbruket krever tiltak som øker bondens inntekt og samfunnets beredskap og selvforsyningsgrad.

I tillegg foreslår jordbrukets forhandlingsutvalg blant annet:

  • Kraftig økning i kornpris og tilnærmet ingen økning i kraftfôrprisene.
  • Økt arealtilskudd og nytt frakttilskudd for å sikre høy norsk matkornproduksjon og å redusere importavhengigheten
  • En treffsikker ordning for kompensasjon av økte gjødselkostnader i 2022.
  • Å styrke beredskapslagringen av såkorn, både i sentrale lager og hos den enkelte bonde.
  • Vurdere å senke kvalitetskravene for matkorn for å sikre økt produksjon
  • Å midlertidig suspendere prisnedskrivingstilskuddet og innføre prisnedskriving på ferdig kraftfôr.

 

Styrking av velferdsordningene

For at bønder og deres familier skal kunne ha en økonomisk trygghet hvis sykdom eller personlige kriser inntreffer, og for mulighet til å ta ut noe ferie og fritid gjennom året, må velferdsordningene styrkes. I Hurdalsplattformen har også regjeringen tydelige ambisjoner for velferdsordningene i landbruket. Ordningene som gjelder for svangerskap, fødsel og barsel er avgjørende for mulighetene til å kunne arbeide som bonde i disse livsfasene. De spiller dermed en svært viktig rolle for at kvinner kan være bønder, og generelt for å sikre at de yngre også vil produsere mat. Hvis bondeyrket ikke lar seg kombinere med et tilnærma normalt familieliv, taper jordbruket i konkurransen om å rekruttere nye utøvere til næringa.

Jordbruket krever at det i årets jordbruksoppgjør må skje en vesentlig styrking av økonomien i velferdsordningene

  • Økt tilskudd til avløsning ved sykdom, svangerskap og fødsel mv.
  • Utvidelse av avløserordningen ved sykt barn.
  • Økt tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.
  • Utarbeide en plan i samarbeid med NAV for å videreutvikle velferdsordningene for jordbruket.

 

Miljø- og klimatiltak

Jordbruket skal i årene fremover både bli enda mer bærekraftig og klimavennlig. Matproduksjonen er meget sårbar for klimaendringer, samtidig som landbruket har mange gode klimaløsninger. Det er viktig å produsere mest mulig mat på de natur- og arealressursene vi har. Derfor skal jordbruket kutte klimagassutslipp i tråd med klimaavtalen med staten, uten at det går på bekostning av norsk matproduksjon.

Den økonomiske situasjonen i landbruket er krevende og bønder flest har derfor begrenset kapasitet til å prioritere klimatiltak. Derfor må bonden sikres gode økonomiske rammer for å gjennomføre tiltak. Kutt i klimagassutslipp er et samfunnsansvar som landbruket skal bidra til, men bonden kan ikke gjøre det alene.

Jordbruket mener det er viktig å gjennomføre miljø- og klimatiltak som gjør jordbruket i stand til å håndtere mer ustabilt vær og som bidrar til å kutte utslipp.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever blant annet:

  • Sikre finansiering av klimatiltak i Landbrukets Klimaplan.
  • Bionova må etableres og utformes som et verktøy for klimaomstilling for bonden.
  • Sikre finansiering til utviklingen av landbrukets klimakalkulator.
  • Sikre gratis “klima førsteråd” til alle bønder slik at alle har like muligheter til å komme i gang med klimaarbeidet på gårdsnivå.
  • Økt finansiering av Innovasjon Norges Verdiskapingsprogram for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket.
  • Klimatiltak må bidra til å øke norsk matproduksjon gjennom bedre ressursutnyttelse og bruk av jordbruksarealer og utmarksbeiter i hele landet.

 

Ekstraordinært stort behov for investering og næringsutvikling

Det er avgjørende for matforsyning og beredskap at næringsutøverne i landbruket har mulighet til jevnlig oppgradering og fornying av driftsapparatet og produksjonsmidlene på gården. Dette bidrar til å ruste landbruksnæringa for framtida, til økt dyrevelferd, økt kvalitet på planteprodukter og til å bedre bondens arbeidsmiljø.

Mange av de offentlige kravene om standardheving i driftsbygningene pålegger investeringer som går langt utover «normal» oppgradering i landbruket, og innen tidsfrister som tar lite hensyn til bygningenes livslengde. Dette utløser et ekstraordinært stort behov for investeringsstøtte, som er helt urealistisk å dekke innenfor rammene til Landbrukets utviklingsfond (LUF) eller ved omfordeling av eksisterende investeringsstøtte. Det er et betydelig og økende investeringsbehov i alle produksjoner.

Jordbruket krever at investeringsmidlene særlig prioriteres til tiltak som:

  • Bidrar til å utnytte de totale arealressursene og sikre utnytting av ressursgrunnlaget på det enkelte bruk.
  • Oppgraderer driftsapparatet for å styrke velferden for folk og dyr, slik at gardsbruket blir en attraktiv arbeidsplass og ivaretar god dyrehelse.

Jordbruket krever en forsterket investeringssatsing som inneholder følgende:

  • En investeringspakke på 600 mill.kr. utenfor jordbruksavtalen.
  • Heve tilskuddgrensen og bevilgningsrammen for IBU-midlene.
  • Øremerking av IBU-midler til grøntsektoren.
  • Midler utenfor jordbruksavtalen til investeringer for å oppfylle løsdriftskravet for storfebruk
  • Det åpnes for investeringsvirkemidler til dyrevelferd, klimatiltak og HMS i svineholdet.
  • Investeringsstøtte for å opprettholde saueproduksjonen i regioner med stor nedgang i sauetallet.

 

Les hele kravet fra jordbruket her