Norges Bondelag mener den beste måten å fordele produksjonen i landbruket, er å legge til rette for å produsere mer grønt og korn der det er mulig, og ha mer lønnsom gras- og husdyrproduksjon andre steder. I jordbrukets krav har vi foreslått en rekke grep som bygger oppunder denne arbeidsfordelinga og øker inntektsmulighetene, særlig for små og mellomstore bruk.  

Lanserer storsatsing for norsk frukt, bær og grønnsaker 

(punkt 5.4.1 i kravet)

Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsker sammen med hele grøntnæringa, en ny storsatsing på norsk frukt, bær og grønnsaker i årets jordbruksoppgjør. Et nytt innovasjon- og vekstprogram på 150165 millioner kroner skal få flere bønder fra hele landet til å dyrke enda mer frukt og grønt.

Vekst- og innovasjonsprogrammet har som formål å øke produksjonen og forbruket av norsk frukt, bær, grønnsaker, poteter og blomster. Programmet skal stimulere til økt produksjon over hele landet, og bidra til å få flere bønder i grøntsektoren. Det innebærer blant annet:

  • Over 100 millioner i støtte til nye investeringer og utprøving av ny teknologi.
  • 15 millioner til forskning på avl av nye sorter og utvikling av ny teknologi.
  • 15 millioner til Informasjonskampanje om norsk grønt i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Løfte økonomien for kornbønder 

(punkt 5.5 i kravet)

  • Økt kornproduksjon er nøkkelen for å lykkes med å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske jord- og beiteressurser. Det bidrar til økt selvforsyning og økt beredskap av både såkorn, mat- og fôrkorn.
  • Vi vil styrke økonomien for små og mellomstore kornbruk for å øke kornproduksjonen. Økning i arealtilskudd vil bidra til å styrke kornøkonomien.
  • Kraftfôrprisen forventes å økes med 1 øre som følge av jordbrukets krav.
     

Øke inntektsmulighetene for små- og mellomstore bruk 

(punkt 5.3 ++ i kravet)

  • Mange av grepene i jordbrukets krav er gjort for å styrke de små og mellomstore brukene.
  • Aktiv bruk av strukturelementene i virkemidlene, slik at produsent får mer i tilskudd for de første dyrene/dekarene er et av grepene.

 

Styrke driftstilskuddet til melkebruk og ammekuproduksjon 

(punkt 9.3.2)

  • Vi vil øke driftstilskuddet, med en klar distriktsprofil i økningen. Hovedvekten av de små og mellomstore melkebrukene er i distriktene.
  • Styrking av bruk med ammeku skjer i hovedsak på Vestlandet, Nord- Norge og fjellbygdene. Det innføres i tillegg et nytt tilskudd til mellomstore ammekubruk.

 

Innføre et øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd for frukt og bær og arealtilskudd for frukt, bær og grønnsaker

  • Fram til 2014-oppgjøret var det en øvre grense for areal og antall husdyr produsenten fikk tilskudd for. Dette taket ble fjernet i mange av tilskuddene, og det har vært en sterk strukturdriver. Det vil si at enhetene har blitt mye større.
  • Vi ser at dette ikke er heldig. Det fjerner oss fra familielandbruket og fra tanken om at de største enhetene skal hente mer av inntektene sine i markedet og ikke fra tilskudd. Derfor foreslår jordbrukets forhandlingsutvalg å innføre tak på tilskudd til husdyr og frukt, bær og grønnsaker.

 

Videreføre investeringsvirkemidlene for å fornye driftsapparatet, særlig på små og mellomstore bruk 

(kapittel 7 i kravet)

  • Dette er blant områdene som er prioritert til investeringsstøtte: korntørker, frukttrefelt, fruktlager, vanningsanlegg, og fornying for å møte krav til løsdrift i melkefjøs.
  • Det skal stimuleres til å bygge i tre, bruke fornybar energi og unngå å bygge på dyrka mark.Prosjekter som bidrar til å redusere bruken av dyrka mark skal prioriteres.

 

Styrke satsinga på beiting 

(punkt 9.3.1 i kravet)

  • Økt beiting er et viktig grep for at husdyrproduksjonen så langt som mulig skal skje på norske ressurser. Det stimuleres til beiting gjennom økt satsing på utmarksbeitetilskudd.
  • Satsen for tilskudd til arealtilskudd på innmarksbeite økes.

 

Pilotprosjekt for bedre dyrevelferd 

(punkt 11.1.4)

  • Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsker å etablere et pilotprosjekt der vi prøver ut en ordning med gratis rådgivning forbeholdt husdyrproduksjoner med driftsproblemer. Vilkår for gratis rådgivning er at det er vesentlige feil og mangler ved driften, og at Mattilsynet fatter vedtak om rådgivning. Dette mener vi vil være et riktig og viktig tiltak i arbeidet med å sikre både god dyrevelferd og god bondehelse.
  • Det foreslås å sette av kr 2,5 mill. kroner til NLR i 2020, øremerket pilotprosjekt dyrevelferd.

 

Øke tilskuddet til avløsing, sykepengeordning og tidligpensjon 

(punkt 5.6 i kravet)

  • Velferdsordningene er høyt prioritert i årets oppgjør, og er et målrettet rekrutterings- og likestillingstiltak. Satsene for tilskudd til avløsning ved sjukdom og til ferie og fritid økes.  

 

Justere kvoteordningen for melk for å stimulere til økt eierskap av kvoter 

(punkt 9.4.2 i kravet)

  • Kvoteordningen for melk er avgjørende for å sikre en livskraftig melkeproduksjon med variert bruksstruktur over hele landet, samt å tilpasse produksjonen til markedets behov.
  • Ved bortleie av melkekvote, må 20 prosent selges til Staten, slik som det er ved salg av kvota. Tiltakene vil først og fremst bidra til å gjøre det relativt sett mindre attraktivt med bortdisponering av kvote, og mer attraktivt å eie produksjonsrettigheten.

Redusere inntektsgapet

Det er forventa negativ inntektsutvikling for jordbruket, mens andre grupper i samfunnet kan forvente en vekst på 20. 000 kr pr årsverk i 2020. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever 31 100 kr pr årsverk. 11 000 kroner er tetting av inntektsgap.

En femtilapp

Landbrukets krav i jordbruksforhandlingene vil koste hver forbruker om lag 50 kroner mer i årlige matutgifter.