En del av klimaløsningen

- Norsk jordbruk er en del av klimaløsningen. Vi skal levere på klima, men vi skal også levere mer mat på norske ressurser. Begge deler må ligge til grunn for politikken framover.
Det var 2. nestleder i Norges Bondelag, Egil Chr. Hoen, sitt budskap til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget i dag, da han deltok på høring på Klimameldinga, mandag denne uka.
LES HELE VÅRT HØRINGSSVAR PÅ KLIMAMELDINGEN
Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet ble lagt fram rett før påske og da var reaksjonene fra Bondelaget at vi må legge klimaavtalen mellom jordbruket og staten til grunn, og at det absolutt ikke må innføres særavgifter på norsk matproduksjon.
Dette budskapet gjentok Hoen på Stortinget i dag:
Klimaavtalen ble inngått med en forutsetning om at det ikke skal innføres nye særavgifter på matproduksjon. Norges Bondelag er bekymret for signalet fra regjeringen om å utvide omfanget av klimaavgifter og at dette spesifikt kan bety avgift på kunstgjødsel. Det vil ramme produksjonen av korn, grønnsaker og gras, altså det vi trenger mer av for å bli mer selvforsynt.
Klimaavtalen med tilhørende klimaplan definerer arbeidet med å kutte klimagassutslipp fra jordbruket. Den har så langt fungert som et effektivt rammeverk for utslippskutt uten at matsikkerheten er svekket, og jordbruket har allerede redusert sine utslipp med over 10%.
Stort potensiale karbonlagring i jord
Fra starten av har det vært estimert at de største kuttene vil bokføres i slutten av avtaleperioden, både på grunn av at enkelte tiltak tar tid å iverksette, det dreier seg om biologiske prosesser, og på grunn av at det må utvikles bokføringsmetoder for å godskrive noen av tiltakene. - Det er store potensialer med karbonlagring i jord. Biokull, fangvekster og godt beitebruk er eksempler på tiltak som både kutter utslipp og bedrer jordhelsa. For at disse skal telles i klimaregnskapet, må metodene for bokføring på plass, og bonden må få uttelling for innsatsen, understreket Hoen.
Hoen fikk spørsmål fra komiteen om konkrete klimatiltak, metanhemmere og hvordan en eventuell kunstgjødselavgift vil påvirke muligheten for å nå Stortingets mål om økt selvforsyning. - Det finnes i realiteten ikke alternativer, så om vi reduserer bruken av kunstgjødsel så vil også matproduksjonen gå ned, var Hoens tydelige beskjed til politikerne.