Nils T. Bjørke.

Tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda for jordbruket viser en liten inntektsnedgang fra 2010 til 2011. Det er beregnet en inntektsvekst fra 2011 til 2012 på kroner 23.000 per årsverk, blant annet basert på at det i jordbruksoppgjøret i fjor ble tatt høyde for nedgangen i 2011. For perioden 2010-2012 er inntektsveksten på 3.600 kroner per årsverk mer enn forutsatt ved jordbruksoppgjøret. Forutsetningen for hele perioden var en inntektsvekst på nær 19.000 kroner. 

- Vi er lite tilfreds med den svake inntektsutviklingen fra 2010 til 2011, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke. – Da er det bra at forutsetningene for 2012 kan se ut til å bli oppfylt, legger han til. 

 Bekymret over inntektsnivået

Tallene viser også at det i sum er bra samsvar mellom nemndas budsjettanslag for 2011 i fjor, og de foreløpige regnskapstallene som nemnda nå legger fram. Samtidig uttrykker Bjørke en bekymring for inntektsnivået på referansebrukene. Referansebrukene viser ulike produksjoner, størrelser og geografiske områder. - Tallene viser at det ikke er noen produksjonsformer som har en inntekt i nærheten av andre grupper. Det er vi ikke fornøyd med, og det understreker behovet for et inntektsløft, understreker Bjørke. 

De foreløpige regnskapstallene for 2011 uten en normalisering av avlingene, viser en kraftig inntektsnedgang. Tallene underbygger at 2011 var et vanskelig avlingssår, og et tøft år for svært mange bønder. 

De siste ti årene har det vært en vekst i arbeidsproduktiviteten i landbruket på over seks prosent per år. - En så sterk produktivitetsvekst kan vanskelig fortsette, påpeker Nils T. Bjørke. – Skal næringa oppfylle Stortingets mål om økt matproduksjon må bonden ha nok tid og ressurser til å få høye avlinger og god dyrevelferd. 

Forventer taktskifte

Avslutningsvis viser Bjørke til debatten om landbruksmeldinga som ble vedtatt i Stortinget i går. - I meldinga sier regjeringen at de vil videreutvikle inntektspolitikken som er ført siden 2005. I debatten i Stortinget i går ble det slått fast av Arbeiderpartiets leder av Næringskomitéen, Terje Lien Aasland, at over tid vil dette bety at inntektsgapet mellom bonden og andre grupper vil bli tettet. Det gjør at vi har klare forventninger om et taktskifte fra regjeringa i årets jordbruksoppgjør, avslutter Bjørke.

For flere kommentarer, kontakt: Leder Nils T. Bjørke, telefon 90 15 06 24

Fakta om Budsjettnemnda for jordbruket: 
- Budsjettnemnda for jordbruket skal legge fram materiale som danner grunnlag for vurderinger av den økonomiske tilstanden i jordbruket. Tallene brukes i forbindelse med forhandlingene om jordbruksavtalene.
- Resultatmålet som brukes i jordbruksforhandlingene er ”vederlag til arbeid og egenkapital” per årsverk. Ett årsverk i jordbruket er lik 1845 timers arbeidsinnsats.
- Nemndas medlemmer kommer fra SSB, Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Finansdepartementet. Nemnda jobber etter konsensusprinsippet.
- Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er sekretariat for Budsjettnemnda.

Se Bondelagets temasider om jordbruksavtalen