Inngår klimaavtale for jordbruket
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget har i dag inngått en klimaavtale med regjeringa. – En viktig plattform som setter kursen for videre grønn omstilling av norsk matproduksjon, mener bondeorganisasjonene.
Bondeorganisasjonene og regjeringa har i dag signert en intensjonsavtale om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene forplikter seg til å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekv. fra 2021-2030.
- Jeg er fornøyd over at vi kom til en enighet. Klimaendringer truer matproduksjonen vår og er et av de viktigste spørsmålene jordbruket står overfor. Denne avtalen gir oss og regjeringa en felles plattform for videre arbeid for både utslippskutt og økt opptak av karbon, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Han sier også på at enigheten bygger på at jordbruket er en del av løsningen og mener avtalen vil gi næringa større forutsigbarhet i videre klimaarbeid.
Utslippsforpliktelsen mot 2030 utgjør mer enn jordbrukssektorens samlede årlige klimagassutslipp, som ifølge SSB var 4,5 mill. tonn CO2-ekv. i 2018. Bondeorganisasjonene mener målet er ambisiøst, men nødvendig. Samtidig understreker de at avtalen legger til grunn Stortingets mål om økt selvforsyning og landbruk over hele landet.
- Regjeringen utfordret jordbruket på å kutte utslipp med 5 millioner tonn. Vi har nå signert på at vi skal klare dette. Jordbruket tar sin andel av nødvendige klimakutt. Vår alles matforsyning og velferd er avhengig av at alle næringer gjør sitt for at vi skal berge togradersmålet, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag.
Bondeorganisasjonene mener klimaavtalen gir økt tyngde til flere igangsatte klimasatsinger i jordbruket, som økt produksjon av biogass, avlsarbeid, klimavennlig fôring og satsing på et fossilfritt landbruk.
- Disse satsingene er avgjørende for jordbrukets evne til å nå klimaforpliktelsen mot 2030, sier Bartnes.
I avtalen heter det at både regjeringa og næringa skal bidra til å oppfylle utslippsforpliktelsen. Avtalepartene er enige om å jobbe for at flest mulig tiltak for utslippskutt og økt av karbonopptak i jordbruket skal bokføres og dermed bidra til å oppfylle sektorens klimaforpliktelse. Dette var et viktig forhandlingstema, siden dagens utslippsregnskap kun fanger opp et fåtall av klimaløsningene i jordbruket.
- Klimadugnaden er altfor viktig til at vi kan redusere den til en skrivebordsøvelse. Gjør bonden klimakutt på gården sin, så må hun få kreditt for det. Derfor var det viktig for oss at regjeringa gikk med å på å anerkjenne ei brei tilnærming, hvor målet er at alle kutt av klimagassutslipp og økte opptak av karbon fanges opp, sier Bartnes.
Partene er enige om at aktuelle virkemidler for å følge opp avtalen skal vurderes i forbindelse med de ordinære prosessene for statsbudsjettet og for jordbruksforhandlingene.
- Vi vet hvor vi skal, men har enda ikke funnet fram til en ferdig fasit for hvordan vi kommer dit. Flere av klimaløsningene i landbruket er på utviklingsstadiet mens andre er allerede hyllevare. Den løpende vurderingen av behovet for nye virkemidler blir derfor viktig for oss framover, sier Hoff.
I avtalen vises det også til Stortingets flertallsmerknad om at klimagassutslipp fra biologiske prosesser ikke skal avgiftsbelegges.
