Ingen tro på Schjøtt-Pedersens tall

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tror ikke på landbrukets tall, og landbruket tror ikke på Schjøtt-Pedersens.

Gemyttlig tone men sterk økonomi-uenighet mellom statsråden og de øvrige i panelet. Fra venstre: Kjell Aage Øie-Kjølstad (Nortura), Lars Fredrik Stuve (Norske Felleskjøp), Christian Anton Smedshaug (AgriAnalyse), Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (statsråd) og Anita Ihle Steen (ordfører i Ringsaker kommune).

Rundt 200 tilhørere i Tingnes kulturhus på Nes i Ringsaker var tirsdag kveld vitne til en særdeles saklig og grundig debatt om norsk økonomi og rammebetingelser for landbruket. Men når det kom til tall, var frontene meget steile.

På den ene sida sto statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) stort sett alene. 

På den andre sida kom blant andre Christian Anton Smedshaug fra AgriAnalyse og Lars Fredrik Stuve fra Norske Felleskjøp med omfattende økonomiske analyser som pekte i stikk motsatt retning av hva Schjøtt Pedersen la fram.

- Oljeboomen presser ut annen virksomhet. Eiendomsboblen gjør i stor grad det samme. Imellom der så blir det vanskelig å leve, det gjelder både primær- og sekundærøkonomi, sa Smedshaug.

Som primus motor for arrangementet, Anne-Lise Mellbye i Nes og Helgøya Bygdekvinnelag, oppsummerte til slutt:

- Selv om du stadig påpeker at dine tall er riktige, så vet vi at de ikke holder mål, sa Mellbye rett ut til statsråden.

Tror ikke på at bøndenes lave inntekt
Da hadde Schjøtt-Pedersen nettopp fått et stønn til å gå gjennom salen. Bakgrunnen var Lars Fredrik Stuves tall, som viser at vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for en kornbonde i snitt ligger på 150.000 kroner.

Nes Bygdeungdomslags Birgitte Røhnebæk spurte statsråden om hva han vil gjøre for å gi gårdbrukerne en økonomi som står i forhold til all arbeidsinnsatsen.

Les mer om bondens arbeid og inntekt.

- Jeg håper Birgitte og andre unge stoler mer på hva de ser rundt seg enn hva slags tall de får seg framlagt, sa Schjøtt-Pedersen.

Frustrasjon rundt denne uttalelsen var det store samtaleemnet i salen etter debatten.

Svaret Birgitte Røhnebæk fikk fra statsråden fikk salen til å stønne.

Den krevende oljeøkonomien
Tema for arrangementet var: Drukner innlandet i olje?

Administrerende direktør Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse gikk rett på denne problemstillingen både visuelt og i tallmaterialet i sitt hovedinnlegg. Norsk produksjon blir skviset mellom oljeboomen, eiendomsboblen og innvandringsbølgen. Kostnadsnivået i Norge blir kunstig høyt på grunn av oljen.

- I Hedmark og Oppland har industrisysselsettingen falt med 40 prosent fra 2001 til 2010. I Hedmark og Oppland er nå jordbruk og næringsmiddelindustri større enn annen industri (all industri minus næringsmiddelindustri), sa Smedshaug.

Han viste til at veksten i norsk forbruk tas gjennom import. Videre har jordbruksstøttens andel av statsbudsjettet falt.

- Vi må øke norsk jordbruksproduksjon, og få importkurven ned. Det er pengene som svikter. Utfordringene er store, men det er mulig å løse, blant annet gjennom økt jordbruksstøtte, sa Smedshaug.

Roste regjeringens landbrukspolitikk
Schjøtt-Pedersen mente at nåværende regjering har stått for et betydelig taktskifte i positiv forstand for landbruket. Han viste blant annet til tollendringen som ble innført sist høst, til landbruksmeldinga som tar til orde for å øke matproduksjonen i takt med befolkningsutviklingen, og til en økt budsjettstøtte på 2,5 milliarder kroner etter Bondevik II-regjeringen.

Schjøtt-Pedersen la også fram en framstilling som viste at jordbruket har hatt en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 7,8 prosent per år under denne regjeringen, mot en vekst på 2,5 prosent hos andre lønnstakere. Sammenliknet med tidligere regjeringsperioder er dette den største veksten som har funnet sted.

- Alt dette er grunnlag for min påstand om at Innlandet IKKE drukner i olje, sa Scjøtt-Pedersen, før han la til at en også skal være bevisst på at kostnadene i landbruket også har økt i perioden.

Les også: - Bønder kan ikke regne på timelønna

Innlegget førte til at leder i Hedmark Bondelag, Einar Myki, utfordret statsråden på prosentregning, og tok statsråden for å ha glemt eller utelatt periodene hvor Gunnhild Øyangen var landbruksminister.
Administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp viste til at ingen av produksjonsområdene i jordbruket har inntekt over 350.000 per årsverk (lavest: 150.000 per årsverk innen korn, høyest: 350.000 kroner per årsverk innen fjørfe). Dette står i skarp kontrast til at gjennomsnittlig årslønn i Norge er på 450.000 kroner.

Schjøtt-Pedersen sto på sitt:

- Jeg mener det er bred enighet om at referansebruk-beregningene ikke er egnet til å sammenligne jordbruket med andre grupper. Men ser vi på inntektsutviklingen fra et år til det neste, gir det en pekepinn på hvordan jordbruket ligger an i forhold til andre grupper, sa Schjøtt-Pedersen.

Christian Anton Smedshaug la fram tall som sto i skarp kontrast til tallene fra statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

 

Ivrer for en Innlandsoffensiv
Behovet for en Innlandsoffensiv, som blant andre Aps partisekretær Raymond Johansen og stortingsrepresentant Knut Storberget har gått i bresjen for, var utgangspunkt for mange positive innlegg underveis:

Direktør Christl Kvam i NHO Innlandet sa at Innlandet må ta mål av seg å være matregion nummer 1 i Norge.

- Og da har jeg følgende ønskeliste for en Innlandsoffensliv: For det første går det på penger. At Innovasjon Norge har et regelverk som gjør at områdene rundt Mjøsa blir sett på som sentrale strøk, er tullete. Med oljeutviklingen er ikke utfordringen hvor langt nord en bor i landet, men hvor langt inn i landet en bor. Virkemidlene må altså kunne brukes annerledes, og mer penger må kanaliseres til denne regionen. Videre må vi jobbe for en bærekraftig befolkningsutvikling.

- Slik det ligger an nå, vil i 2030 annenhver person vi møter på samvirkelaget være en pensjonist. Innlandet må bli en motvekt til Oslo, ikke en avlastning for Oslo. Nasjonal transportplan, satsing på universitet og ett sjukehus i Innlandet er viktig, utfordret Kvam, og ble fulgt opp av Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen, som tok til orde for å snakke regionen opp.

Schjøtt-Pedersen var ikke villig til å være konkret rundt Innlandsoffensiven:

- Jeg har i løpet av dagen hørt flere interessante innspill, og tar dem med meg tilbake til regjeringen. Jeg kan forsikre om at regjeringen tar dette arbeidet veldig seriøst. Og uansett diskusjoner, så er jeg sikker på at vi er enige om en ting: Jordbruk og skogbruk trenger å få utvikle seg, for produksjon av norsk mat, for bosetting i distriktene og for ivaretakelse av kulturlandskap.

- Vi kan ikke stikke under en stol at det har skjedd et vesentlig taktskifte under denne regjeringen sammenliknet med den forrige. Høstens valg ligger an til å bli et dramatisk valg for norsk landbruk. Jeg er sikker på at dere her i Hedmark kommer til å savne Trygve Magnus Slagsvold Vedum og Sigbjørn Johnsen hvis de ikke får fortsette i regjeringskontorene, sa Schjøtt-Pedersen.

Statsråd Karl Eirik Scjøtt-Pedersen, Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen, Norske Felleskjøp-direktør Lars Fredrik Stuve, Nortura-direktør Kjell Aage Øie-Kjølstad, AgriAnalyse-direktør Christian Anton Smedshaug og Hedmark Bondelag-leder Einar Myki før debatten braket løs for alvor.

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere