Ingen grunn til å frede grenseulvene

Publisert 16.09.2019
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag mener svenske protester mot de norske rovviltnemdenes vedtak om lisensfelling av ulv i ulvesonen ikke bør tillegges stor vekt.

Rovviltnemndene i Hedmark og Oslo, Akershus og Østfold har vedtatt å åpne for lisensfelling av tre ulveflokker i ulvesonen kommende vinter. Flokkene Mangen og Letjenna er helnorske, mens flokken Rømskog regnes som et grenserevir med potensielt tilhold i både Norge og Sverige.

Med utgangspunkt i de siste offisielle registreringene av flokker i Norge, uten å ta høyde for en eventuell vekst i løpet av våren og sommeren, vil vedtaket føre bestanden i Norge ned til 5,5 flokker. Stortingets bestandsmål er 4-6 flokker.

- Dette vil i teorien gi en bestand, etter jakt, som er i det øvre sjikt av bestandsmålet. Vitenskapelige beregninger gjort på oppdrag norske og svenske myndigheter viser at den norske ulvebestanden har hatt en vekst før jakt på i underkant av 40 prosent pr år i gjennomsnitt de siste fem årene. Dersom denne utviklingen fortsetter vil vi ende opp med en større bestand etter jakt enn det Stortinget tillater. Vi mener derfor det bør tas ytterligere en flokk, sier styremedlem og talsperson for rovviltsaker i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng.

Norges Bondelag vil påklage rovviltnemndenes vedtak. Det har også andre organisasjoner sagt at de vil gjøre. Derfor vil dette spørsmålet nok en gang avgjøres av regjeringen ved Klima- og miljødepartementet.

Også grenseulver må forvaltes

I og med at den ene flokken som er vedtatt tatt ut er en grenseflokk ba rovviltnemdene svenske myndigheter om en uttalelse i saken. Naturvårdsverket mener et slikt uttak vil være «uheldig» fordi den svenske bestanden ligger nært nabolandets minstemål på 300 ulver. 

Ved forrige registreringssesong ble ikke Rømskog-flokken registrert i Sverige i det hele tatt.

- En grenseulv har like stort skadepotensiale som en helnorsk ulv, og det er ingen grunn til at grenseulvene skal fredes fra forvaltning. Stortinget har satt et mål for hvor ulvebestanden på norsk side skal være, og her inngår også grenseulvene. I tillegg er dette en flokk som i all hovedsak har sitt tilhold i Norge. Her ser jeg ingen grunn til å legge stor vekt på svenskenes uttalelse når dette nå blir behandlet av regjeringen, sier Aas-Eng.

Fakta og følelser om rovdyr

Syns du rovdyrsituasjonen kan være en kompleks og forvirrende sak? Vi har snakket med Erling-Aas eng, rovdyransvarlig i Norges Bondelag for å få litt mer oversikt.

Pelsdyr: Får full erstatning

Norges Bondelag og flere andre har arbeidet intenst for å få regjeringen til å skifte mening så de berørte bøndene skal få en rettferdig erstatning. Tirsdag kom avgjørelsen.

Viktig med riktige kutt for norsk jordbruk

-Vi skal kutte utslipp og tar oppgaven på alvor. Samtidig er jeg bekymret for konsekvensene de foreslåtte kuttene kan få, ikke bare for jordbruket, men for landet vårt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Valgnemnda er i gang

Styreleder og 2. nestleder i styret til Norges Bondelag stiller seg ikke til disposisjon for en ny periode. Valgnemnda jobber med å finne gode kandidater til styret.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere