Ingen grunn til å frede grenseulvene

Publisert 16.09.2019
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag mener svenske protester mot de norske rovviltnemdenes vedtak om lisensfelling av ulv i ulvesonen ikke bør tillegges stor vekt.

Rovviltnemndene i Hedmark og Oslo, Akershus og Østfold har vedtatt å åpne for lisensfelling av tre ulveflokker i ulvesonen kommende vinter. Flokkene Mangen og Letjenna er helnorske, mens flokken Rømskog regnes som et grenserevir med potensielt tilhold i både Norge og Sverige.

Med utgangspunkt i de siste offisielle registreringene av flokker i Norge, uten å ta høyde for en eventuell vekst i løpet av våren og sommeren, vil vedtaket føre bestanden i Norge ned til 5,5 flokker. Stortingets bestandsmål er 4-6 flokker.

- Dette vil i teorien gi en bestand, etter jakt, som er i det øvre sjikt av bestandsmålet. Vitenskapelige beregninger gjort på oppdrag norske og svenske myndigheter viser at den norske ulvebestanden har hatt en vekst før jakt på i underkant av 40 prosent pr år i gjennomsnitt de siste fem årene. Dersom denne utviklingen fortsetter vil vi ende opp med en større bestand etter jakt enn det Stortinget tillater. Vi mener derfor det bør tas ytterligere en flokk, sier styremedlem og talsperson for rovviltsaker i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng.

Norges Bondelag vil påklage rovviltnemndenes vedtak. Det har også andre organisasjoner sagt at de vil gjøre. Derfor vil dette spørsmålet nok en gang avgjøres av regjeringen ved Klima- og miljødepartementet.

Også grenseulver må forvaltes

I og med at den ene flokken som er vedtatt tatt ut er en grenseflokk ba rovviltnemdene svenske myndigheter om en uttalelse i saken. Naturvårdsverket mener et slikt uttak vil være «uheldig» fordi den svenske bestanden ligger nært nabolandets minstemål på 300 ulver. 

Ved forrige registreringssesong ble ikke Rømskog-flokken registrert i Sverige i det hele tatt.

- En grenseulv har like stort skadepotensiale som en helnorsk ulv, og det er ingen grunn til at grenseulvene skal fredes fra forvaltning. Stortinget har satt et mål for hvor ulvebestanden på norsk side skal være, og her inngår også grenseulvene. I tillegg er dette en flokk som i all hovedsak har sitt tilhold i Norge. Her ser jeg ingen grunn til å legge stor vekt på svenskenes uttalelse når dette nå blir behandlet av regjeringen, sier Aas-Eng.

Landbrukets klimaplan vedtatt i dag

-Dette er en viktig milepæl for norske bønder, sa Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, da Landbrukets klimaplan ble vedtatt i dag.

Lars Petter Bartnes på representantskapsmøte

Ønsker forenklede forhandlinger

Etter dagens møte i representantskapet i Norges Bondelag, er målet å gjennomføre jordbruksforhandlinger i vår for å få på plass rammene for matproduksjonen framover.

I dag blir landbrukets klimaplan overlevert

Landbrukets klimaplan er oppe til vedtak i et samlet landbruk i dag, og deretter overrakt i et videomøte mellom statsrådene Bollestad og Rotevatn i regjeringskvartalet, og bondelagsleder Lars Petter Bartnes fra Trøndelag.

Kan levere mer melk

Melkekvotene for kumelk øker med fem prosentpoeng for å demme opp for usikkerhet i markedet.

Årsmøtet i Norges Bondelag er utsatt

Styret har vedtatt å utsette representantskapsmøtet og årsmøtet 9.-11. juni. Så snart situasjonen tilsier det, vil det bli vurdert en nytt tidspunkt for gjennomføring av årsmøtet i 2020.

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere