Sist uke hadde Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norsk Bonde- og Småbrukarlag et møte med Mattilsynet om beitenektsaka i Gudbrandsdalen.

Bakgrunnen for møtet var at 20 sauebønder i Oppland fikk i slutten av mai varsel fra Mattilsynets kontor i Gudbrandsdalen om at det ville bli innført framtidige beiterestriksjoner på grunn av at de aktuelle beitebrukerne har hatt over 10 prosent tap av dyr til rovvilt de siste tre åra. Vedtaket ble påklaget av Norges Bondelag og de andre fagorganisasjonene for sau, og problematikken har også blitt tatt opp i møte med klima- og miljøvernministeren.

- Aldri varslet beitenekt

I møtet sist uke gav Mattilsynet uttrykk for at intensjonen aldri var å ilegge beitenekt.

- Vi presiserte at det ikke på noe tidspunkt, verken i vedtaket fra distriktskontoret eller i klagevedtaket, i juridisk forstand var varslet vedtak om beitenekt for 2015, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland i ei pressemelding.
- I det opprinnelige vedtaket informerte vi om at konsekvensene av fortsatt høye tap kunne bli beiterestriksjoner. I klagevedtaket supplerte vi denne informasjonen, ved å presisere at Mattilsynet ikke kan fatte vedtak om beiterestriksjoner utelukkende basert på historiske tapstall.

Beiterestriksjoner aller siste utvei

Mattilsynets hensikt med brevet som ble sendt beitebrukerne i mai, var altså ikke å ilegge beitenekt. Men de utelukker ikke at beitenekt kan  bli konsekvensen dersom tapstallene på beitedyr i jervesonen ikke går ned.

- Dersom det oppstår en akutt situasjon i forbindelse med beiteslipp eller senere i beitesesongen, kan Mattilsynet fatte vedtak om beiterestriksjoner som utsatt beiteslipp, akutt nedsanking eller tidlig nedsanking. Beiterestriksjoner er absolutt siste utvei, sier Ole Fjetland i Mattilsynet.