Ikkje til å leve med på sikt

Forhandlingsgevinsten var pengar vi bønder ikkje hadde råd å seie frå oss. Eg veit at mange med god grunn er skuffa, og då særleg om ein tenkjer at utviklinga vi har sett dei to siste åra skal halde fram. Slikt nivå på jordbruksoppgjeret som i 2015 vil ikkje vere til å leve med på sikt. Nivået må hevast, og arbeidet med å skape forståing for røyndomen i landbruket hos både politikarar og forbrukarar må halde fram med full styrke.

Det kan verke rart at vi har signert på ein avtale vi ikkje er einige i. Manglande inntektsutvikling for Vestlandsbonden og kutt av fraktstøtta på pelsdyr er i utgangspunktet so viktig at ein kunne sjå føre seg eit brot. Når det likevel ikkje er noko å hente på desse to sakene i stortinget, ville brotet vore verdilaust.

Vestlandsbonden er framleis optimistisk, først og fremst fordi vi lever i eit samfunn som i aukande grad verdset bonden sitt arbeid. Mange politikarar, i alle fall dei frå distrikta, bryr seg om og ser utfordringane for matproduksjonen i landet. Utfordringa ser ut til å vere å få politikarane i sentrale posisjonar til å forstå kva utfordringar vi står overfor.

Utdrag fra innlegg av Anders Felde, leder i Sogn og Fjordane Bondelag i et i Firda Tidend.

Bønder er ikke lønnsvinnere

Oppgave 15: a) Kari Lønnsmottaker har 500 kroner i banken og får 3 % rente pr.år. Ola Bonde har 350 kr i en annen bank og får 4 % rente. Hvem får utbetalt mest?
b) Hvor lang tid går det før Ola har like mye i banken som Kari?

Dette kan være et regnestykke fra et mattehefte på ungdomstrinnet, og de aller fleste vil finne svaret uten å kikke i fasiten. Svaret på oppgave b) vil være at bankbeholdningen til Ola aldri vil ta igjen Kari sin, men at forskjellen bare vil øke.

Jordbruksavtalen 2015 er nå undertegnet og bøndene blir fremstilt som lønnsvinnere, vel å merke regnet i prosent. Avtalen setter rammene for inntjeningen i jordbruket i 2016. Å utrope bøndene til lønnsvinnere er feil. Forskjellen til andre grupper vil øke med denne avtalen.

Hvorfor har da Bondelaget skrevet under på avtalen? Jo, fordi oppdraget vårt er å sikre best mulig vilkår for bonden som skal utføre samfunnsoppdraget med å produsere mat til befolkningen. Dette var det resultatet som var mulig å oppnå i år. Det dermed ikke sagt at vi er enige i regjeringens landbrukspolitikk, tvert imot fører denne politikken landbruket i feil retning.

Norges Bondelag har vist stor forhandlingsvilje og har gjort en god jobb for å oppnå det best mulige resultat for bøndene i hele landet. Støtten går til forhandlingsutvalget og ikke til sittende regjering.

Grete Liv Olaussen, leder i Finnmark Bondelag. Utdrag fra et innlegg i Sør-Varanger Avis.

- En akseptabel avtale

- Avtalen er akseptabel, men vi har dessverre ikke fått til den styrkingen av kornøkonomien som vi mener er nødvendig for å sikre økt norsk matproduksjon på norske ressurser, sier Aas-Eng. Les hele artikkelen hos Hedmark Bondelag.

Glad for å få i land en avtale

- Resultatet av årets jordbruksoppgjør betyr dessverre ikke at vi får til en snuoperasjon som jeg mener er nødvendig. Vi vil heller ikke få økt matproduksjon basert på norske ressurser. Når det er sagt, så er jeg allikevel glad for at vi i år fikk i land en avtale, sier fylkesleder i Buskerud, Egil Christopher Hoen. - Forhandlingsutvalget har gjort en kjempejobb og fortjener ros.

Alle som kjenner fylkeslederen vet at han er svært opptatt av den foruroligende utviklingen i kornproduksjon i Buskerud spesielt, og landet generelt.  Bondelaget la opp til å prioritere korn i jordbruksforhandlingene, men dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for.

- Jeg hadde håpet at vi skulle fått til mer på korn. Kornproduksjon trenger et løft for at ikke utviklinga skal forseres ytterligere sier fylkeslederen. Av de framforhandla 45 MNOK i budsjettpenger blir noe brukt på å løfte kornprisen. I forhandlingene ble det tidlig klart at staten hadde inntatt en posisjon i forhold til økning i kornprisen som gjorde det helt umulig å løfte denne produksjonen ytterligere for Bondelagets forhandlingsutvalg.

Egil skuer utover jordene som begynner å grønnes, og legger med ettertrykk til at det ikke bare er fordi han er kornprodusent sjøl han er så opptatt av kornet.

- En god produksjonsfordeling er avhengig av at vi dyrker korn der det er mulig, og viser til at mye kornarealer er gått over til gras i nedre deler av fylket. Vi trenger kornpriser på et nivå slik at det kan gi et utkomme. I Hallingdal og Numedal er det ikke så mye annet enn gras som er alternativet. Vi tar med oss prioritering av kornet inn i de neste jordbruksforhandlingene igjen, avslutter fylkesleder Egil Christopher Hoen.

Les hele artikkelen hos Buskerud Bondelag.

Glad for at det ble avtale

Resultatet i jordbruksavtalen kunne absolutt vært bedre, men når vi ser på hvilket politisk regime vi forhandler med, så må vi være fornøyd med avtale, uttaler fylkesleder i Akershus Bondelag, Sigurd Enger. I snitt for landbruket er det gitt en økning i inntektsmulighet på 13000 kr per årsverk, dette er 3000 kr mindre en snittet for andre yrkesgrupper.

Les hele artikkelen hos Akershus Bondelag.

Helland: - Var så langt vi kom

- Vi får mindre enn andre, og avstanden til andre grupper vil øke. Det kan vi ikke være fornøyd med. Men dette var så langt vi klarte å komme i forhandlingene, sier han.

Utpå dagen fredag brøt Norsk bonde- og småbrukarlag forhandlingene, mens Bondelaget valgte å fortsette. Staten la da nye 105 millioner på bordet, og av dette er 45 millioner budsjettmidler. Opprinnelige ville staten kutte i budsjettstøtten.

- Budsjettmidler er viktige. Selv om de er beskjedne, har de betydning. For det er budsjettmidlene vi kan drive politikk med, sier Helland.

Les hele artikkelen hos Nord-Trøndelag Bondelag.