Varmere klima gir tidligere vår. Det har ført til at grågjessene kommer til Nord-Norge tidligere enn før. At grågåsa (Anser anser) hekker tidligere har også vært hovedargumentet fra flere lokale interessenter for å framskynde den regulære jaktstarten. I Nord-Norge starter jakta 15. august, men den kan starte 1.august på dyrkamark om kommunene har en godkjent forvaltningsplan. Sør for Rana er ordinær jaktstart 10.august.

Norges Bondelags gåseprosjekt

Prosjekt har vært i regi av Norges Bondelags gåseprosjekt og Norsk institutt for Naturforskning (NINA). Utgangspunktet for prosjektet var beiteskader på dyrkamark og   observasjoner av grågjess som flyr i juli måned.  Det har også blitt samarbeidet med lokale gårdbrukere for å finne løsninger. Miljødirektoratet ga tillatelse til å felle grågjess i kommunene Andøy, Hadsel og Sortland, og i samarbeid med kommunene og lokale opplærte jegere ble det felt gjess i dagene før den ordinære jaktstarten i perioden 2020-2022.

- Vi undersøkte fjærutviklingen på gjess som ble felt før den regulære jaktstarten og basert på disse funnene ble det vurdert i hvilken grad dette kunne gjelde flere gjess i regionen, og om det kan være grunnlag for tidligere jaktstart, forteller Ove Martin Gundersen, leder av Norges Bondelags gåseprosjekt.

Les mer om prosjektet her

Bildetekst: Ove Martin Gundersen i felt i forbindelse med prosjektet i Vesterålen. Foto: Ove Martin Gundersen

 

 

I rapporten fra prosjektet foreslås det at kommuner med en lokal forvaltningsplan, basert på dagens regelverk, kan tillate en såkalt tidligjakt 14 dager før den ordinære jaktstarten.

Behov for mer forskning

Fordi vingefjær på grågjess er avgjørende for flyveevnen deres, mener prosjektet at det ut fra et dyrevelferdsperspektiv ikke etisk forsvarlig å endre oppstarten av den ordinære jaktstarten eller gi spesifikke råd for når den egentlig bør starte.

- Vi ønsker å se på vinger fra hele Norge for å få et bedre bilde av mytingen. Målet er å samle inn data i tidligjakten. Slik kunnskap vil styrke forvaltningen og på sikt redusere konflikter rundt bestanden av grågjess både nasjonalt og i europeisk sammenheng, sier Gundersen.

Han håper på midler til å videreføre prosjektet. Får de det, er målet å følge dette frem til neste jaktrevisjon i 2028.

- Mer kunnskap vil kunne reduser utfordringer rundt grågås og gi oss nye verktøy i forvaltningen av den. Graden på problemer med grågås varierer for de som har den på eiendommen. Tid på året spiller også en rolle og et av målene er at høstjakt kan være en resurs for landbruket på lik linje med annet jaktbart vilt, sier Ove Martin Gundersen.

Bildetekst: Måling av vingefjær på grågås. Foto: Ove Martin Gundersen

 

Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Nordland fylkeskommune, Andøy, Hadsel og Sortland kommuner, samt Norges Bondelag.

I kjølvannet av prosjektet har det også blitt laget en kokebok om gås «Gås og gorumet». Foruten å sette gåsa på menyen gir den også mer kunnskap om gåsa. Boka forteller om gåsa i naturen, påvirkningen fra klimaendringene, om jaktmetoder og om forholdet mellom bønder og de store gåseflokkene som inntar jordene.