- Ikke det landbruket vi vil ha

Publisert 16.02.2016
  • Tips en venn om denne siden

- At jordbruk handler om å bruke jorda, er sjølsagt for de fleste. Dessverre er ikke regjeringa vår så opptatt av det, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Vi kan ikke havne i den situasjonen at vi løsriver jordbruket fra selve jorda, advarer leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.NRK Brennpunkt sendte i kveld dokumentaren Fremtidsbonden som viser ei utvikling der gårder legges ned, deler av landet gror igjen og at matproduksjonen sentraliseres til Østlandet. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes advarer mot at landbruket føres i ei retning der vi ikke lenger tar hensyn til hvor jordressursene ligger.

- Konsekvensen av regjeringas ensidige satsing på stordrift, er at store jordarealer ikke vil bli drevet og landskapet gror igjen. Vi kan ikke havne i den situasjonen at vi løsriver jordbruket fra selve jorda, advarer Bartnes.

- Det handler om politisk vilje til å satse på norsk landbruk. Dersom regjeringa virkelig mener at de ønsker et landbruk i hele Norge, må de ta grep i de kommende jordbruksforhandlingene. Landbrukspolitikken er avgjørende for hvordan norsk landbruk skal se ut.

Flere endringer siden 2013

Siden FrP og Høyre kom til makta i 2013 har de gjennomført flere endringer i landbrukspolitikken i retning større bruk og et mer sentralisert landbruk.
- Regjeringas krav til større bruk betyr store investeringer for den enkelte bonde. Men det må også være lønnsomt å investere i mindre og mellomstore gårder, der hvor landskapet ligger best til rette for det, sier Lars Petter Bartnes.

Bondelagslederen synes det er bra at NRK Brennpunkt har satt fokus på den dreininga som er i ferd med å skje i norsk landbruk under den sittende regjeringa.

- Det angår oss alle

- Endringer i landbruket angår oss alle. Et gjengrodd landskap gjør Norge mindre attraktivt, både for utenlandske turister og for oss som bor her. Landbruket som grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping blir også sterkt svekka dersom vi får ei sentralisering av norsk matproduksjon, sier Lars Petter Bartnes.

- Forbrukerne rangerer trygg mat og god kvalitet høyere enn pris, likevel prioriterer denne regjeringen pris. Jeg tror det er viktig at forbrukeren får se hvilken retning regjeringa fører norsk landbruk i, avslutter lederen i Norges Bondelag.

Fakta:

  • Som i Sveits, har vi også egne tilskudd for å stimulere til bruk av beite, både i inn- og utmark.
  • Det er flere storfe på beite i 2015 enn i 2007, både målt etter antall dyr og andel. Samtidig er det 50.000 færre storfe totalt i Norge.70 % av alle storfe, sau og geiter er nå på utmarksbeite.
  • De siste årene har det blitt flere sau og lam på utmarksbeite også, mens det er færre geiter. Hvert år slippes to millioner sau og lam på beite.
  • Det er store regionale forskjeller i bruk av beite, og gjengroing er et problem mange steder. Det er en trend at husdyra flyttes fra Vestlandet til Østlandet. Utsatt for gjengroing er også områder med få husdyrprodusenter, der disse gir seg med husdyrhold, og områder der rovdyr er et stort problem.
  • Rundt 60 prosent av melkekuas næringsinntak er norsk gras, mens de resterende 40 prosentene er kraftfôr. Halvparten av innholdet i kraftfôret er norskproduserte råvarer. Resten er importerte råvarer som korn, raps og soya. Soya importert fra Brasil utgjør 10 prosent av kraftfôret vi gir til produksjonsdyra våre.
  • Grisen spiser noe mer soya enn kua, men lever hovedsakelig på norskprodusert korn.
  • Bondelaget vil øke norskandelen i fôret, og det forskes nå på å finne andre proteinkilder enn soya. Et eksempel er Foods of Norway på Ås som ser på bruk av tang og tare.

Grüne Woche (IGW) 2020: Rekruttering på dagsorden

BERLIN: Hvordan få flere unge til å velge en fremtid innen mat- og restaurantbransjen, og hvem vinner BU-prisen 2020? Det er noe av det som står på programmet i forbindelse med åpningen av IGW i Berlin.

Fakkeltog og folkemøte mot regjeringas rovdyrforvaltning

Nyttårsaften overprøvde regjeringa rovviltnemndenes beslutning om å ta ut tre ulveflokker i ulvesona. Denne overkjøringa av rovviltnemdene må ta slutt, og Stortingets vedtak må følges! Den 22. januar sees vi på Bjørkelangen.

Rekordmange påmeldte Øko2020

Norges første økologiske kongress har over 375 påmeldte. -Vi merker at stadig flere, spesielt unge, er opptatt av hvordan maten produseres, kortreist mat og økologisk landbruk, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Landbrukspodden Panengstuen

Landbrukspodden om framtida for Nortura

De siste årene har vært preget av svake resultater for Nortura. Høsten 2019 fikk samvirket ny sjef, og vi lurer på hva hun skal gjøre for å snu skuta?

Meld deg på Øko2020!

Hvordan kan landbruket bidra til en mer klimavennlig og bærekraftig framtid? Dette blir et sentralt spørsmål under den nasjonale kongressen om økologisk landbruk 21. og 22.januar.

Er kjøtt bærekraftig

Landbrukspodden om kjøtt og bærekraft

Nok et gjenhør med en populær episode fra året som gikk når vi spør om kjøtt er bærekraftig? Silje Lundberg i Naturvernforbundet og Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse er på plass i studio for å gi svar.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
januar

Kornkonferansen 2020

Oslo Kongressenter
Tirsdag
21
januar

Øko 2020

X Meeting Point,Hellerudsletta
Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo

Våre samarbeidspartnere