- Ikke det landbruket vi vil ha

Publisert 16.02.2016
  • Tips en venn om denne siden

- At jordbruk handler om å bruke jorda, er sjølsagt for de fleste. Dessverre er ikke regjeringa vår så opptatt av det, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Vi kan ikke havne i den situasjonen at vi løsriver jordbruket fra selve jorda, advarer leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.NRK Brennpunkt sendte i kveld dokumentaren Fremtidsbonden som viser ei utvikling der gårder legges ned, deler av landet gror igjen og at matproduksjonen sentraliseres til Østlandet. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes advarer mot at landbruket føres i ei retning der vi ikke lenger tar hensyn til hvor jordressursene ligger.

- Konsekvensen av regjeringas ensidige satsing på stordrift, er at store jordarealer ikke vil bli drevet og landskapet gror igjen. Vi kan ikke havne i den situasjonen at vi løsriver jordbruket fra selve jorda, advarer Bartnes.

- Det handler om politisk vilje til å satse på norsk landbruk. Dersom regjeringa virkelig mener at de ønsker et landbruk i hele Norge, må de ta grep i de kommende jordbruksforhandlingene. Landbrukspolitikken er avgjørende for hvordan norsk landbruk skal se ut.

Flere endringer siden 2013

Siden FrP og Høyre kom til makta i 2013 har de gjennomført flere endringer i landbrukspolitikken i retning større bruk og et mer sentralisert landbruk.
- Regjeringas krav til større bruk betyr store investeringer for den enkelte bonde. Men det må også være lønnsomt å investere i mindre og mellomstore gårder, der hvor landskapet ligger best til rette for det, sier Lars Petter Bartnes.

Bondelagslederen synes det er bra at NRK Brennpunkt har satt fokus på den dreininga som er i ferd med å skje i norsk landbruk under den sittende regjeringa.

- Det angår oss alle

- Endringer i landbruket angår oss alle. Et gjengrodd landskap gjør Norge mindre attraktivt, både for utenlandske turister og for oss som bor her. Landbruket som grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping blir også sterkt svekka dersom vi får ei sentralisering av norsk matproduksjon, sier Lars Petter Bartnes.

- Forbrukerne rangerer trygg mat og god kvalitet høyere enn pris, likevel prioriterer denne regjeringen pris. Jeg tror det er viktig at forbrukeren får se hvilken retning regjeringa fører norsk landbruk i, avslutter lederen i Norges Bondelag.

Fakta:

  • Som i Sveits, har vi også egne tilskudd for å stimulere til bruk av beite, både i inn- og utmark.
  • Det er flere storfe på beite i 2015 enn i 2007, både målt etter antall dyr og andel. Samtidig er det 50.000 færre storfe totalt i Norge.70 % av alle storfe, sau og geiter er nå på utmarksbeite.
  • De siste årene har det blitt flere sau og lam på utmarksbeite også, mens det er færre geiter. Hvert år slippes to millioner sau og lam på beite.
  • Det er store regionale forskjeller i bruk av beite, og gjengroing er et problem mange steder. Det er en trend at husdyra flyttes fra Vestlandet til Østlandet. Utsatt for gjengroing er også områder med få husdyrprodusenter, der disse gir seg med husdyrhold, og områder der rovdyr er et stort problem.
  • Rundt 60 prosent av melkekuas næringsinntak er norsk gras, mens de resterende 40 prosentene er kraftfôr. Halvparten av innholdet i kraftfôret er norskproduserte råvarer. Resten er importerte råvarer som korn, raps og soya. Soya importert fra Brasil utgjør 10 prosent av kraftfôret vi gir til produksjonsdyra våre.
  • Grisen spiser noe mer soya enn kua, men lever hovedsakelig på norskprodusert korn.
  • Bondelaget vil øke norskandelen i fôret, og det forskes nå på å finne andre proteinkilder enn soya. Et eksempel er Foods of Norway på Ås som ser på bruk av tang og tare.

Landbrukets klimaplan vedtatt i dag

-Dette er en viktig milepæl for norske bønder, sa Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, da Landbrukets klimaplan ble vedtatt i dag.

Lars Petter Bartnes på representantskapsmøte

Ønsker forenklede forhandlinger

Etter dagens møte i representantskapet i Norges Bondelag, er målet å gjennomføre jordbruksforhandlinger i vår for å få på plass rammene for matproduksjonen framover.

I dag blir landbrukets klimaplan overlevert

Landbrukets klimaplan er oppe til vedtak i et samlet landbruk i dag, og deretter overrakt i et videomøte mellom statsrådene Bollestad og Rotevatn i regjeringskvartalet, og bondelagsleder Lars Petter Bartnes fra Trøndelag.

Kan levere mer melk

Melkekvotene for kumelk øker med fem prosentpoeng for å demme opp for usikkerhet i markedet.

Årsmøtet i Norges Bondelag er utsatt

Styret har vedtatt å utsette representantskapsmøtet og årsmøtet 9.-11. juni. Så snart situasjonen tilsier det, vil det bli vurdert en nytt tidspunkt for gjennomføring av årsmøtet i 2020.

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere