Ikke beroliget av statsrådens svar
Verken stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) eller bondelagsleder Lars Petter Bartnes ble beroliget etter onsdagens spørretime. De frykter at regjeringen gjennom en forskriftsendring vil slippe til aksjeselskap og kjeder som eiere av norske gårdsbruk.
- Jeg er ikke beroliget av svaret. Denne saken bør tas opp i Stortinget, noe Arbeiderpartiet vil ta initiativ til i debatten om statsbudsjettet, sier Knut Storberget.
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag mener at statsråd Ketil Solvik-Olsen, som svarte på vegne av landbruks- og matministeren, tok feil på flere områder.
Statsråden hevdet at det omtrent ikke er strukturdifferensiering av virkemidlene, noe som er helt feil, påpeker Bartnes. Solvik-Olsen hevdet også at forslaget er en forenkling. Det finner bondelagslederen merkelig, så lenge en rekke fylkesmannsembeter og kommuner i sine høringssvar har frarådet å fjerne eierskapsbegrensningene fordi det vil komplisere deres kontrolloppgaver.
- Statsråden hevdet også at forslaget ble omtalt i jordbruksoppgjøret, men akkurat spørsmålet om eierskapsbegrensninger har ikke vært oppe. Regjeringen har dermed ikke ryggdekning i Stortinget for å ta dette grepet, som vil være et brudd med de langsiktige målsettinger Stortinget har satt for landbruket, sier Bartnes.
Oppnår det samme
Han gir Solvik-Olsen rett i at eierskap reguleres av konsesjonsloven, men den ønsker regjeringen å oppheve. Hvis regjeringen ikke får flertall for dette i Stortinget, kan den oppnå flere av de samme tilpasninger gjennom å endre forskriften om produksjonstilskudd, påpeker Bartnes.
Dette er også bakgrunnen for Storbergets spørsmål til statsråden.
- Jeg oppfatter det slik at statsråden i mangel av støtte i Stortinget gjennom forskriftsendringer gjør betydelige endringer i strukturen og eierforhold i landbruket, sier Knut Storberget.
Han mener at produksjonstilskudd til selskaper vil kunne innebære betydelig endringer i det lokale eierskapet som Arbeiderpartiet mener bør ivaretas.
- Hva frykter du blir konsekvensen av de foreslåtte endringer i forskriften?
- Jeg frykter store eierkonstellasjoner og fravær av lokalt eierskap. Dette vil kunne innebære mindre konkurranse og dårligere forhold for produsenter og forbrukere, sier Storberget.
Han påpeker at Norge er et fantastisk land med et jevnere fordelt eierskap enn mange andre land.
- Statsrådens forslag om å oppheve konsesjonsloven, prisregulering og strukturtiltak i jordbruksoppgjøret, beveger eierskapet i feil retning. Jeg frykter at store drivere av matvarekjedene får eierskap i andre deler av kjeden; produksjon og foredling. Da blir konkurransen enda dårligere, og maktkonsentrasjonen større, sier Knut Storberget.
Spørretimen
I sitt spørsmål til landbruks- og matministeren i onsdagens spørretime, viste Storberget til forslaget til ny forskrift om produksjonstilskudd, der et åpnes for at selskaper og samvirkeforetak kan motta produksjonstilskudd.
- Dette kan åpne for vertikal integrasjon ved at større deler av produksjonskjeden kan eies av samme kapitalaktør, og at det personlige lokale eierskapet til norske jordbruksressurser svekkes. Mener statsråden at en slik utvikling er ønskelig, og at det vil styrke konkurransen og forbrukernes posisjon? spurte Storberget.
Ketil Solvik-Olsen svarte at det er konsesjonsloven, ikke forskriften om produksjonstilskudd, som regulerer om et AS kan eie en landbrukseiendom.
Han viste til at det i sin tid var kontrollhensyn som var begrunnelsen for bestemmelsen om at foretak helt eller delvis eid av et aksjeselskap, ikke kunne få produksjonstilskudd.
- Strukturdifferensiering av tilskuddene var sterkere i 2001 enn i dag. I dag er de i stor i grad borte. I høringsnotatet fra den gangen ble det omtalt en frykt for at noen ville splitte opp foretak med sikte på å oppnå ekstra strukturtilskudd, altså gjøre hver enhet mindre for å få maksimalt av tilskudd, sa Solvik-Olsen
- Med AS som eier av AS, ble det vurdert som vanskelig og kostnadskrevende å kontrollere hvem som var de bakenforliggende eierne, fortsatte statsråden.
Han sa at forslaget går ut på å ha et felles regelverk for alle. Ved spørsmål om driftsfellesskap og en eller flere tilskuddsmottakere, vil det avgjørende være om foretakene reelt sett er i driftsfelleskap med hverandre – ikke om de formelt sett har felles eierinteresser.
- Samtidig er strukturdifferensiering i arealtilskudd flatet ut sånn at det ikke lenger er mulig å oppnå høyere arealtilskudd gjennom oppsplitting, sa Solvik-Olsen.
Departementet har foreslått å oppheve eierskapsbegrensningene, fordi de ikke treffer målet – nemlig å hindre foretak i å hente ut tilskudd de ikke har krav på, fordi de er i driftsfellesskap, påpekte han.
Lettere for kapitalaktører
Knut Storberget repliserte at riktignok er det konsesjonsloven som avgjør hvem som skal eie norske landbrukseiendommer, men dette er jo en lov regjeringen har foreslått opphevet.
- Er det ikke slik at hvis man i større grad åpner for at produksjonstilskudd også kan gå til aksjeselskap, risikerer å bevege seg i retning hvor de store kapitalaktørene også vil få mulighet til å eie jord og skog, at det da blir færre aktører og mindre konkurranse?
- Nei, det vil ikke være annerledes enn i dag. I dag er det sånn at hvis man driver med storbruksfordeler, vil man jo miste mye av tilskuddene fordi de er strukturert sånn at man får mer støtte per ku hvis man har få kyr, enn hvis man har mange.
Solvik-Olsen argumenterte videre med at endringen ikke vil være noe incentiv for storkonsern å gå inn, men endringen vil være fornuftig for små og mindre bønder som kan ha to ulike enheter og få tilskudd for begge, for eksempel melk i en samdrift og sau separat.
Storberget sa seg helt uenig med Solvik-Olsen, og mente at dette vil være et kraftig incitament overfor aksjeselskap at man nå åpner for at de kan få produksjonstilskudd.
Storberget ba om at Stortinget måtte få seg forelagt slike viktige saker som angår eierskap til fornybare, evigvarende ressurser. Men det avslo Solvik-Olsen som argumenterte for at endringen ikke har noe å gjøre med hvem som kan eie landbrukseiendommer.
