Ideologisk omkamp

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Kulturlandskap Østre Toten

Regjeringa tok i dag nok en omkamp om å svekke eiendomsregelverket for landbrukseiendom. - Uthuling av regelverket til fordel for kapitalinteresser, mener Norges Bondelag.

Fakta om konsesjonsloven:
- Konsesjonsloven gjelder for bebygde eiendommer som har over 25 dekar full- og/ eller overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog, og hvor den avtalte prisen er over 3,5 millioner kroner.
- Den første konsesjonsloven ble vedtatt i 1888.
- På 1900-tallet fikk vi særkonsesjonslover for skog (1909), myr (1913), vassdrag (1913), fjell (1915) og jord (1920).
- Disse særlovene ble samlet i én lov med virkning fra 1975

- Konsesjonsloven er samfunnets verktøy for å sikre at landbrukseiendommer blir eid av aktive bønder og brukt til matproduksjon. Ved å uthule loven gjør regjeringa det enda vanskeligere for ungdom å få kjøpt landbrukseiendom, men mye lettere for dem som vil plassere penger i jord uten å produsere mat, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.

Konsesjonsloven sørger for at eierskapet til landbrukseiendommer er spredt på mange hender, og at det skal være mulig for vanlige folk å kjøpe en gård og drive skogbruk og matproduksjon på den. I regjeringas forslag heves arealgrensene for konsesjonsplikt. Forslaget vil innebære at nærmere 60 prosent av landbrukseiendommene vil bli unntatt fra konsesjonsloven.

Mer jord på færre hender

Regjeringa foreslår også unntak fra konsesjonsloven for kjøp av tilleggsjord og -skog der eiendommene grenser til hverandre.

- Dette er et forslag som vil favorisere store eiendommer og gi lite rasjonelle løsninger. Det er også et unødvendig forslag, all den tid kjøp og salg av jord som gir rasjonelle og gode driftsmessige løsninger alltid vil få konsesjon i det gjeldende lovverket, sier Per Skorge.

I tillegg ønsker regjeringa å skille mellom jord og skog i regelverket, og unnta reine skogeiendommer fra priskontrollen. Dette vil gi ei uheldig prisutvikling på skog, og over tid vil det ikke være mulig å hindre at dette smitter over på andre landbrukseiendommer som ikke regnes som «ren skogeiendom».

Svekker driftsgrunnlaget

Per Skorge- Gården trenger både innmark og utmark. Svært ofte er det de samla innmarks- og utmarksressursene som gir grunnlag for næringsvirksomhet og bosetting på en gård. Å skille regelverket for jord og skog vil bidra til å splitte opp eiendommene, sier Per Skorge.

- Gjennomføring av forslaget vil bidra til at mer jordbruksareal går ut av drift i områder med små gårder.  Dette har sammenheng med at det vil være mer innbringende å selge en utmarkseiendom til jakt-, fiske- og fritidsformål uten priskontroll, enn det er å selge eiendommen med jordbruksareal og priskontroll, sier han.

Endringer ingen vil ha

Helt siden regjeringa kom til makta, har de fremma ulike forslag om endringer i konsesjonsloven. Etter to omfattende høringsrunder der regjeringa har møtt massiv motstand mot sine forslag til endringer, velger regjeringa nå å legge fram forslag til endringer som svært få støtter.

- Dette bærer preg av nok en ideologisk omkamp, der det blir viktigere å sikre eierskap for andre grupper enn de som lever av jord- og skogbruk, enn å sikre eierskap for de mange. Regjeringa lytter verken til kommunene som forvalter lovverket i det daglige eller til Stortinget som vil øke den norske matproduksjonen, sier Per Skorge.

Han er glad for at regjeringa har valgt å lytte til Norges Bondelag og andre som har advart mot å fjerne konsesjonsplikta ved salg av eiendommer som har vært leid bort eller forpakta bort i 5 år.

- Stortinget vedtar neste uke jordbruksmeldinga, der flertallet går inn for et hovedmål om å øke den norske matproduksjonen basert på norske ressurser. Samtidig foreslår altså regjeringa å svekke bondens tilgang til å eie matjord. Regjeringa prioriterer kortsiktig pengeplassering høyere enn langsiktig matproduksjon. Det bør uroe langt flere enn Norges Bondelag, avslutter generalsekretær Per Skorge.

Landbrukspodden

Har du sjekka ut Landbrukspodden?

Har du lyst på litt landbrukspåfyll mens du ligger på stranda eller sitter på traktoren i sommer? Landbrukspodden er en podcast for deg som er interessert i landbruk, politikk og samfunn, produsert av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag.

Illustrasjonsbilde landskap

Trenger du noen å snakke med?

Tørken og fôrkrisa gir hodebry og bekymringer for mange bønder. Norsk Landbruksrådgivning har rådgivere du kan ta kontakt med dersom bekymringene blir store og du trenger noen å snakke med.

Bartnes og Furuberg

Samordner arbeidet med tørke og fôrkrise

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag blitt enige om å lage en felles kriseorganisering av arbeidet med tørke og fôrmangel, for å få en enda bedre kontakt med medlemmer og myndigheter.

Rundballing på Mustadseter

Viktig informasjon ved import av fôr

Fredag 13. juli åpnes det for tollfri import av høy og halm. Men import av fôr er ikke risikofritt, og og Mattilsynet er bekymra for smitte som kan følge med innførsel av grovfôr.

oppmøte kalnes

Møttes for å diskutere fôrsituasjonen

Flere hundre bønder var til stede på de første informasjonsmøtene Bondelaget og samvirkeorganisasjonene arrangererte i går. Det er planlagt flere møter utover uka.

Tørr åker

Beholder korntilskudd

Nå er høyeste prioritet for bønder i tørkeutsatte områder å sikre nok fôr til dyra. Da kan det komme godt med at LMD klargjør at korn som ikke treskes, men slås til grønnfôr vil beholde arealtilskudd som for korn.

Tesco

Britisk lov om god handelsskikk fungerer

Fem år etter oppstart kan det britiske handelsombodet konstatere at leverandørane klagar mindre og daglegvarekjedane opplever at forholdet til leverandørane har betra seg.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere