Ideologisk omkamp

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Kulturlandskap Østre Toten

Regjeringa tok i dag nok en omkamp om å svekke eiendomsregelverket for landbrukseiendom. - Uthuling av regelverket til fordel for kapitalinteresser, mener Norges Bondelag.

Fakta om konsesjonsloven:
- Konsesjonsloven gjelder for bebygde eiendommer som har over 25 dekar full- og/ eller overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog, og hvor den avtalte prisen er over 3,5 millioner kroner.
- Den første konsesjonsloven ble vedtatt i 1888.
- På 1900-tallet fikk vi særkonsesjonslover for skog (1909), myr (1913), vassdrag (1913), fjell (1915) og jord (1920).
- Disse særlovene ble samlet i én lov med virkning fra 1975

- Konsesjonsloven er samfunnets verktøy for å sikre at landbrukseiendommer blir eid av aktive bønder og brukt til matproduksjon. Ved å uthule loven gjør regjeringa det enda vanskeligere for ungdom å få kjøpt landbrukseiendom, men mye lettere for dem som vil plassere penger i jord uten å produsere mat, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.

Konsesjonsloven sørger for at eierskapet til landbrukseiendommer er spredt på mange hender, og at det skal være mulig for vanlige folk å kjøpe en gård og drive skogbruk og matproduksjon på den. I regjeringas forslag heves arealgrensene for konsesjonsplikt. Forslaget vil innebære at nærmere 60 prosent av landbrukseiendommene vil bli unntatt fra konsesjonsloven.

Mer jord på færre hender

Regjeringa foreslår også unntak fra konsesjonsloven for kjøp av tilleggsjord og -skog der eiendommene grenser til hverandre.

- Dette er et forslag som vil favorisere store eiendommer og gi lite rasjonelle løsninger. Det er også et unødvendig forslag, all den tid kjøp og salg av jord som gir rasjonelle og gode driftsmessige løsninger alltid vil få konsesjon i det gjeldende lovverket, sier Per Skorge.

I tillegg ønsker regjeringa å skille mellom jord og skog i regelverket, og unnta reine skogeiendommer fra priskontrollen. Dette vil gi ei uheldig prisutvikling på skog, og over tid vil det ikke være mulig å hindre at dette smitter over på andre landbrukseiendommer som ikke regnes som «ren skogeiendom».

Svekker driftsgrunnlaget

Per Skorge- Gården trenger både innmark og utmark. Svært ofte er det de samla innmarks- og utmarksressursene som gir grunnlag for næringsvirksomhet og bosetting på en gård. Å skille regelverket for jord og skog vil bidra til å splitte opp eiendommene, sier Per Skorge.

- Gjennomføring av forslaget vil bidra til at mer jordbruksareal går ut av drift i områder med små gårder.  Dette har sammenheng med at det vil være mer innbringende å selge en utmarkseiendom til jakt-, fiske- og fritidsformål uten priskontroll, enn det er å selge eiendommen med jordbruksareal og priskontroll, sier han.

Endringer ingen vil ha

Helt siden regjeringa kom til makta, har de fremma ulike forslag om endringer i konsesjonsloven. Etter to omfattende høringsrunder der regjeringa har møtt massiv motstand mot sine forslag til endringer, velger regjeringa nå å legge fram forslag til endringer som svært få støtter.

- Dette bærer preg av nok en ideologisk omkamp, der det blir viktigere å sikre eierskap for andre grupper enn de som lever av jord- og skogbruk, enn å sikre eierskap for de mange. Regjeringa lytter verken til kommunene som forvalter lovverket i det daglige eller til Stortinget som vil øke den norske matproduksjonen, sier Per Skorge.

Han er glad for at regjeringa har valgt å lytte til Norges Bondelag og andre som har advart mot å fjerne konsesjonsplikta ved salg av eiendommer som har vært leid bort eller forpakta bort i 5 år.

- Stortinget vedtar neste uke jordbruksmeldinga, der flertallet går inn for et hovedmål om å øke den norske matproduksjonen basert på norske ressurser. Samtidig foreslår altså regjeringa å svekke bondens tilgang til å eie matjord. Regjeringa prioriterer kortsiktig pengeplassering høyere enn langsiktig matproduksjon. Det bør uroe langt flere enn Norges Bondelag, avslutter generalsekretær Per Skorge.

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere