Hvorfor trenger vi jordvern?

Publisert 11.10.2013
  • Tips en venn om denne siden

Regjeringen vil balansere jordvernet opp mot samfunnets behov. Hva har vi mer behov for enn matjord?

I regjeringsplattformen står det at regjeringen ønsker å «ta vare på god matjord, men balansere jordvernet opp mot samfunnets behov».

Har framtidas samfunn større behov for møbler og bygninger enn matproduksjon? Har samfunnet behov for å bygge et IKEA-varehus i en kornåker når det finnes andre arealer?

Regjeringen Solberg har foreløpig sagt ja til disse spørsmålene til tross for advarsler fra faglig hold. Like før jul godkjente kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) nedbygging av nærmere 850 dekar dyrket mark i Trondheims-området samt åpnet for at IKEA kan bygge et varehus på det fruktbare Delijordet i Vestby. Tidligere har landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP) gitt sin velsignelse.

Norge trenger et sterkt jordvern
Årlig bygges det ned 10 000 dekar dyrka og dyrkbar jord i Norge. Det tilsvarer 1550 fotballbaner.

Fra før er kun 3 prosent av Norges landareal dyrka mark. Til sammenlikning består 38 prosent av landarealene av skog, 44 prosent av fjell og vidde, mens hele 16 prosent er vernet. Norge har en langt lavere andel dyrka mark i forhold til de aller fleste land det er naturlig å sammenlikne oss med. På verdensbasis er likevel 10,7 % av arealet fulldyrket mark, ifølge Verdensbanken.

Er det bærekraftig å legge beslag på andre sine landes jordressurser? For det er de som blir til slutt nødt til å fø på oss.

Pengepungen vinner
Gårder i vakre naturomgivelser og matjord er ofte under press fra aktører som ønsker å bruke arealene til andre formål, ofte veier, men også ting som butikker, fritidsboliger eller for å få jaktrettigheter. Spesielt gjelder det i sentrale områder av Norge. Resultatet blir likevel det samme; de ressursene kommer ikke tilbake.

Foto: Skog og landskap

Flatmark med god tilgang til transportnettet er veldig attraktiv for de som ønsker å bygge boliger, butikker og andre næringsbygg. Skal det være slik at dyrkbar jord må ødelegges for å gjøre det enklest mulig for utbyggeren?

- Eiendomsmeglere er tydelige på at prisen på landbrukseiendommer, særlig i sentrale strøk, vil stige kraftig dersom de nye regjeringspartienes forslag om å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll blir gjennomført. Allerede nå oppfordres det til eiendomsspekulering i finansmediene, sier 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud.

- Konsekvensen er at de som ønsker å produsere mat, taper i konkurransen om arealene, sier hun.

Stavanger i 1937 og i dag. Foto: Skog og landskap.

Slår inn åpne dører
Som bakgrunn for disse endringene nevner Høyre og FrP at leiejordsandelen i norsk jordbruk er høy. For å komme dette i møte har dagens regjering allerede vedtatt en oppmykning av delingsforbudet og innskrenkninger av odelsretten. Endringene i jordloven slo inn fra 1. juli i år og i odelsloven slår de inn 1. januar 2014. Norges Bondelag har støttet disse endringene.

Nå blir det også lettere å skille ut eiendom til boliger i bygder hvor fraflytting er et problem.

- Her er det ikke behov for å slå inn åpne dører. Dersom konsesjonsloven, boplikten, driveplikt og prisreguleringene oppheves og jordvernet svekkes ytterligere, vil det resultere i at pengesterke selskaper og privatpersoner uten ambisjoner om å produsere mat, kan kjøpe opp landbrukseiendommer i konkurranse med den aktive matprodusenten. Dette vil svekke norsk matproduksjon og øke leiejordsandelen, sier Skallerud.

Kontaktpersoner:
Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag
Mobil: 924 57 780
e-post: brita@online.no

Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef
Telefon: 22 05 45 28
e-post: Lise.Boeck.Jakobsen@bondelaget.no

www.bondelaget.no

Fakta om jordvern:
Jordvern er beskyttelse av dyrket og dyrkbar jord, altså matjord.
Matjord utgjør 3 prosent av det norske landarealet. Ytterligere 2 prosent kan dyrkes opp, men egner seg ikke til korn.
Matjord er til alle praktiske formål en ikke-fornybar ressurs, siden det tar tusenvis av år før ny jord dannes.
Årlig bygges det ned ca. 10 000 dekar med matjord i Norge, noe som tilsvarer 1550 fotballbaner.
God matjord ligger ofte ved tette bebyggelser hvor presset er størst til å omregulere dem til industri og næringsbygg, boliger, hoteller og veier, siden det er billigere enn å finne andre nærliggende steder.
I dag sikrer Jordlovens §9 at dyrkbar jord ikke skal gjøres uegnet til fremtidig jordbruksproduksjon.

Fakta om jorddeling:
Jordlovens §12 hindrer at en jordbrukseiendom kan stykkes opp og selges som tomter til boliger og andre formål uten godkjenning fra staten.
Etter en endring i år kan noe jord fradeles, dersom det ikke går ut over jordbruksproduksjonen eller dersom det er viktig for bosettingen i området.

Bo- og driveplikt og prisregulering:
Boplikt og driveplikten sørger for at dyrket mark blir drevet slik at den ikke forfaller og blir lagt brakk.
Bo- og driveplikten er forankret i jordloven, konsesjonsloven og odelsloven.
Jordlovens §8 krever at jordbruksareal skal drives, leies ut til noen som kan drive det, eller at eieren planter skog på området.
Konsesjonslovens §5 sørger for at den som erverver større jord- og skogbrukseiendommer, må bo på stedet i minst fem år.
Konsesjonslovens §9 er ment å sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.
Etter odelslovens kapittel 7 er det 5 års bo- og driveplikt ved overtagelse av eiendom på odel, og 10 års bo- og driveplikt ved overtagelse etter reglene om odelsløsning.

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere