Hvorfor trenger vi jordvern?
Regjeringen vil balansere jordvernet opp mot samfunnets behov. Hva har vi mer behov for enn matjord?
I regjeringsplattformen står det at regjeringen ønsker å «ta vare på god matjord, men balansere jordvernet opp mot samfunnets behov».
Har framtidas samfunn større behov for møbler og bygninger enn matproduksjon? Har samfunnet behov for å bygge et IKEA-varehus i en kornåker når det finnes andre arealer?
Regjeringen Solberg har foreløpig sagt ja til disse spørsmålene til tross for advarsler fra faglig hold. Like før jul godkjente kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) nedbygging av nærmere 850 dekar dyrket mark i Trondheims-området samt åpnet for at IKEA kan bygge et varehus på det fruktbare Delijordet i Vestby. Tidligere har landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP) gitt sin velsignelse.
Norge trenger et sterkt jordvern
Årlig bygges det ned 10 000 dekar dyrka og dyrkbar jord i Norge. Det tilsvarer 1550 fotballbaner.
Fra før er kun 3 prosent av Norges landareal dyrka mark. Til sammenlikning består 38 prosent av landarealene av skog, 44 prosent av fjell og vidde, mens hele 16 prosent er vernet. Norge har en langt lavere andel dyrka mark i forhold til de aller fleste land det er naturlig å sammenlikne oss med. På verdensbasis er likevel 10,7 % av arealet fulldyrket mark, ifølge Verdensbanken.
Er det bærekraftig å legge beslag på andre sine landes jordressurser? For det er de som blir til slutt nødt til å fø på oss.
Pengepungen vinner
Gårder i vakre naturomgivelser og matjord er ofte under press fra aktører som ønsker å bruke arealene til andre formål, ofte veier, men også ting som butikker, fritidsboliger eller for å få jaktrettigheter. Spesielt gjelder det i sentrale områder av Norge. Resultatet blir likevel det samme; de ressursene kommer ikke tilbake.
Foto: Skog og landskap
Flatmark med god tilgang til transportnettet er veldig attraktiv for de som ønsker å bygge boliger, butikker og andre næringsbygg. Skal det være slik at dyrkbar jord må ødelegges for å gjøre det enklest mulig for utbyggeren?
- Eiendomsmeglere er tydelige på at prisen på landbrukseiendommer, særlig i sentrale strøk, vil stige kraftig dersom de nye regjeringspartienes forslag om å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll blir gjennomført. Allerede nå oppfordres det til eiendomsspekulering i finansmediene, sier 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud.
- Konsekvensen er at de som ønsker å produsere mat, taper i konkurransen om arealene, sier hun.
Stavanger i 1937 og i dag. Foto: Skog og landskap.
Slår inn åpne dører
Som bakgrunn for disse endringene nevner Høyre og FrP at leiejordsandelen i norsk jordbruk er høy. For å komme dette i møte har dagens regjering allerede vedtatt en oppmykning av delingsforbudet og innskrenkninger av odelsretten. Endringene i jordloven slo inn fra 1. juli i år og i odelsloven slår de inn 1. januar 2014. Norges Bondelag har støttet disse endringene.
Nå blir det også lettere å skille ut eiendom til boliger i bygder hvor fraflytting er et problem.
- Her er det ikke behov for å slå inn åpne dører. Dersom konsesjonsloven, boplikten, driveplikt og prisreguleringene oppheves og jordvernet svekkes ytterligere, vil det resultere i at pengesterke selskaper og privatpersoner uten ambisjoner om å produsere mat, kan kjøpe opp landbrukseiendommer i konkurranse med den aktive matprodusenten. Dette vil svekke norsk matproduksjon og øke leiejordsandelen, sier Skallerud.
Kontaktpersoner:
Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag
Mobil: 924 57 780
e-post: brita@online.no
Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef
Telefon: 22 05 45 28
e-post: Lise.Boeck.Jakobsen@bondelaget.no
Fakta om jordvern: Fakta om jorddeling: Bo- og driveplikt og prisregulering: |