Hvorfor øker inntektsrammen i årets jordbruksoppgjør?

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

Ku på beite på Kjerringøy

Inntektsrammen i jordbrukets krav preges av et høyere kostnadsnivå og lite rom for inntekter i markedet.

Fakta om inntektsrammen i jordbrukets krav 2018:
- Rammen for kravet er 1830 millioner kroner.
- Kostnadsdekning utgjør 1415 millioner kroner.
- Økte målpriser utgjør 198 millioner kroner og budsjettoverføringer 1462 millioner kroner.
- Jordbruksfradraget og frie midler utgjør 170 millioner.
- Kravet vil gi en inntektsøkning på 25300 kroner per årsverk.

Inntektsrammen i jordbruksoppgjøret skal gi grunnlag for inntektsvekst og dekke forventet kostnadsvekst. De varierer derfor fra år til år fordi blant annet kostnadsutviklingen varierer. I tillegg varierer også mulighetene for at bonden kan få større inntekter i markedet gjennom økt pris og/eller økt produksjon.

Inntektsrammen må også ta høyde for gjeldende inntektsambisjoner for jordbruket. Stortinget vedtok i 2017 mål om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Dette innebærer et høyere ambisjonsnivå for inntektsutviklingen i næringa enn tidligere. Kravet og tilbudet må også ta hensyn til markedssituasjonen og produktivitetsvekst. 
 


Stor kostnadsøkning og små markedsmuligheter preger årets jordbruksoppgjør

I årets jordbruksoppgjør må partene legge til grunn en langt større kostnadsvekst enn i 2017 og 2016. Basert på SSBs anslag for utvikling i norsk økonomi forventes en renteøkning. Når man i tillegg tar hensyn til prisstigningen vil bøndene få vesentlig større realrentekostnader i 2019. Dette må dekkes inn over jordbruksoppgjørets inntektsramme.

Utvikling, realrentekostnader i jordbruket

Jordbruket tar hensyn til markedssituasjonen og legger i år til grunn en beskjeden økning i inntekter fra markedet sammenlignet med 2017 og 2016. I kravet for 2018 legges det til grunn at en svak vekst i volum og pris på produkter uten målpris. I tillegg legger jordbruket til grunn 100 millioner i økte inntektsmuligheter på grunn av forventning om noe bedre markedsbalanse på lam/sau og svin. Dette forutsetter at jordbruket gis anledning til å iverksette flere tiltak for å regulere produksjonen.
 

I jordbrukets krav er det lagt til grunn at jordbruket skal ha en kronemessig lik inntektsutvikling som resten av samfunnet, for å redusere inntektsgapet mot andre grupper i tråd med Stortingets vedtak. En prosentmessig lik inntektsutvikling ville ikke gitt redusert inntektsgap. Basert på inntektsprognosene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tilsvarer dette en vekst på 19 300 kr per årsverk. I tillegg krever jordbruket et redusert inntektsgap mot andre grupper tilsvarende 6000 kroner per årsverk. Dette er lavere enn tidligere år, og må sees i sammenheng med markedssituasjonen og begrensede muligheter for å ta ut økte priser i markedet. I årets krav har jordbruket lagt til grunn en produktivitetsvekst på 2 prosent basert på Budsjettnemnda for jordbrukets anslag for nedgang i arbeidsforbruket.

Jordbrukets krav om tetting av inntektsgap mot andre grupper.

 

Inntektsutviklingen i jordbruket

Stortinget har vedtatt at inntektsutviklingen i jordbruket skal sammenlignes med "andre grupper i samfunnet". Selv om en normaliserer avlingene, viser tallmaterialet fra Budsjettnemnda til dels store svingninger fra år til år. I en sammenligning av inntektsutviklingen med andre samfunnsgrupper, bør inntektsutviklingen studeres over noen år.

Inntektsutviklingen 2012-2018, jordbruket og andre grupper i samfunnet

Figuren viser at fra 2012 til 2018 er inntektsveksten i totalkalkylens normaliserte regnskaper inkludert effekt av jordbruksfradraget noe lavere enn for andre grupper i samfunnet. I perioden 2013 til 2016 er inntektsveksten i jordbruket sterkere enn for gjennomsnittslønnsmottakeren, men inntektsnedgang i 2017 og forventing om ytterligere nedgang i 2018 gjør at bønder i perioden forventes å få om lag 18.000 kr/årsverk svakere vekst enn andre grupper i samfunnet. I 6-års perioden er arbeidsforbruket i jordbruket redusert med 6.000 årsverk til 43.200 årsverk i 2018. Av inntektsveksten på 65.100 kr/årsverk står arbeidsproduktiviteten for 43.300 kr/årsverk. Dette tilsvarer 2/3 deler av inntektsveksten.

Relaterte filer

Vil innføre «frikort» for permitterte

Våronna står for døren og det er et stort behov for arbeidskraft i landbruket. Nå foreslår Norges Bondelag å innføre et «frikort» slik at permitterte arbeidstakere motiveres til å søke jobb i næringa.

Forlenget oppholdstillatelse i grøntsektoren

Mange som allerede er i arbeid får nå fortsette å jobbe. – Et godt grep for å sikre nødvendig arbeidskraft i grønsektoren, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Viktig seier for våre medlemmer

Bønder som ikke har fått registrert sine søknader om produksjonstilskudd i søknadsomgangene i 2019 vil nå få en ny sjanse. Landbruksdirektoratet endrer dispensasjonspraksisen.

Ukens podkast - korona spesial

Landet vårt er sterkt preget av situasjonen vi står i, samtidig skal vi i landbruket sørge for å holde hjulene i gang og produsere mat til befolkningen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere