Hvorfor er jordbruksoppgjøret viktig?

Av Ragna Kronstad,
  • Tips en venn om denne siden

I forbindelse med jordbruksoppgjøret har vi er laget en liten oversikt over svar på spørsmål som gjerne dukker opp i disse tider.

Er det noen vits i å forhandle med staten om betingelsene?

Forhandlingsretten gir Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget rett til å forhandle om de økonomiske rammebetingelsene for næringa. Bønder er selvstendig næringsdrivende, men er mer enn noen andre selvstendig næringsdrivende avhengig av politisk fastsatte rammebetingelser.

Jordbruksforhandlingene betyr at vi kan samordne krav fra hele næringen. Ulike interesser blir veid opp mot hverandre i et felles krav. Slik kan næringa ha kontroll selv over retningen landbrukspolitikken skal ta. Det er avgjørende for å få sikret en god inntektsutvikling for alle bønder uavhengig av produksjoner, geografi og størrelse. Under den rødgrønne regjeringen har vi i hovedsak vært enig om innretningen i politikken, mens det med under Bondevik 2 og Sponheim var stor uenighet. Regjeringen med Høyre i spissen ønsket sentralisering og deregulering på bekostning av distriktslandbruket og mindre bruk.

Arbeidet med kravet fra jordbruket er en demokratisk prosess. Hele organisasjonen blir dratt inn og alle 400 innspill fra lokallagene blir tatt i betraktning. Norges Bondelag har 62 000 medlemmer.

Legges jordbruksavtaler til statsbudsjettet, og blir en post på linje med kultur, skole og forsvar -  eller flyttes til høsten mister vi innflytelse og fokus på landbruket. Tiden før jordbruksavtalen er også viktig for å øve politisk innflytelse og få opinionen med på laget via kampanjer og pressearbeid.

Er det egentlig noe å forhandle om. Har ikke Staten uansett bestemt seg for en ramme?

Vi kan aldri godta at boka er endelig lukket før forhandlingene er over. Målet for begge parter er å oppnå en avtale, da kan det ikke være slik at den ene part uansett situasjon har bestemt seg på forhånd.  Den part som setter et ultimatum i en forhandling, bærer hovedansvaret for et brudd.

Resultatet av jordbruksoppgjøret vil opplagt bli presset oppover av at vi har forhandlingsretten. Vår oppgave er å få regjeringa til å strekke seg så langt som mulig både før og under forhandlingene.  Uten bondelaget ville verken tilbud eller resultat vært i nærheten av det som har vært resultatet av jordbruksoppgjørene.

Vårt standpunkt er fortsatt at vi uansett ikke kommer til å ta et nei for et nei. Det betyr at regjeringa i en gitt situasjon må velge om de vil ta et brudd med oss eller ikke. La oss si at det står om 200 millioner for å komme i havn, og at det er 200 millioner over den grensa regjeringa har satt. Da spiller det ingen rolle for oss om regjeringa har laget seg sin egen grense eller ikke. Dersom beløpet ikke kommer på plass, blir det brudd. Bondelaget vurderer til syvende og sist bare sluttresultatet.

Fra 2006 til 2011 har jordbruket hatt en samlet forhandlingsgevinst på 1695 millioner kroner.

I tillegg til størrelsen på rammen for jordbruksoppgjøret, forhandles det også om innretningen. Det er avgjørende for å få sikre en god inntektsutvikling for alle bønder uavhengig av produksjoner, geografi og størrelse.

Landbruket er med på å legge grunnlaget for annen næringsvirksomhet og mange av samfunnsoppgavene er produksjon av fellesgoder det ikke er noe marked for. Det er derfor rimelig at vi som bønder har rett til å forhandle om vilkårene for disse leveransene.

Men det blir jo bare færre bønder i dette landet? Godtar ikke Norges Bondelag dette indirekte ved å ha inngått avtale med staten i tidligere år?

Vi mener at strukturrasjonalisering har nådd et punkt hvor det ikke er mye igjen å hente uten at areal går ut av drift. Kornåkre, grasressurser og beiteområder ligger der de ligger. Kun 3% av totalarealet i Norge er dyrkbar mark. Vi jobber for mer norsk mat på norske ressurser, derfor jobber vi for bønder i hele landet kan holde jorda i hevd der den er. Landbruket er en stedsbunden næring. Man kan ikke effektivisere bønder ved å flytte produksjonen til sentrale strøk.  

Samtidig er teknologiutvikling uunngåelig. Hver enkelte bonde tar, som selvstendig næringsdrivende, egne valg.  Hver bonde velger det som er best for sin drift og det gir ham en bedre hverdag.  Denne utviklingen er med på at det blir færre bønder. I vårt krav krever vi at effektiviseringsgevinsten tilfaller næringen.

Er det bare under jordbruksforhandlingene Norges Bondelag jobber med å forbedre rammevilkår for landbruksnæringen?

Det er ikke bare under jordbruksforhandlingene at vi jobber for å bedre rammevilkårene til næringen. Vi jobber året rundt med mange politiske spørsmål alt fra å få til fungerende importvern, rovdyrpolitikk og til å presse på i gjennomføring av allerede vedtatt politikk som f.eks bevilgninger til grøfting som lot vente på seg i inneværende år.

Vi jobber kontinuerlig med politisk påvirkning gjennom politikerkontakt og pressearbeid for å øke den politiske viljen og se behovet for økt norsk matproduksjon.

Vi har prosjekter som Den grønne skolen, Åpen Gård og omdømmekampanjer for å legge grunnlaget for kunnskap om norsk landbruk og hvorfor norsk matproduksjon er viktig. 9/10 nordmenn støtter landbruket av det omfang det har i dag, men få vet kanskje hva dette innebærer i praktisk politikk. Dette er en utfordring vi jobber med daglig i Norges Bondelag.

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere