Avtalen som gjelder for 2027 har en økonomisk ramme på 3 710 millioner kroner. Samlet legger avtalen til rette for en inntektsvekst på om lag 91 000 kroner per familieårsverk. Dermed vil jordbrukets inntektsnivå være på linje med sammenligningsgruppa i 2027

Regjeringa og et flertall på Stortinget har flere ganger slått fast at bøndenes inntekt skal opp på nivå med andre grupper innen 2027. Årets jordbruksoppgjør var siste mulighet til å nå dette målet, og avtalen gjør det mulig. Derfor er denne jordbruksavtalen en viktig milepæl i landbrukets langvarige kamp for bondens inntekt, og et stort gjennomslag.

Hvordan slår avtalen ut på ditt bruk?

I regnearket kan du legge inn data for egen gård, for produksjon, husdyr og areal og beregne utslag av jordbruksavtalen for endringer i priser og tilskudd hensyntatt forventet kostnadsvekst. Last ned regnearket her. 

Styrker både husdyr og planteproduksjon

Avtalen gir tydelige utslag for flere produksjoner. Særlig ammeku, sau, korn og grønnsaker kommer godt ut, med betydelig inntektsvekst. Samtidig løftes ammeku og sau ekstra i forhold til statens tilbud, gjennom løft i flere tilskudd. Disse produksjonene har lavest inntekt, og dette løftet har vært Bondelagets viktigste prioriteringer og tydelig føring fra vår organisasjon.

Et sauebruk med 157 vinterfôra sau er løftet med 94.000 kroner til årsverksinntekt på 465 600 kr per familieårsverk. Dette er 27.700 kr mer enn i statens tilbud. Et bruk med 30 ammekyr er løftet 88 900 kroner per familieårsverk til 450 700 kroner i 2027. Dette er 46.800 kroner mer enn i statens tilbud.

Fra 1. juli øker målprisene. Grønnsaker og frukt får en økning på 5 prosent. Mathvete er nøkkel til økt selvforsyning, og målprisen øker med 33 øre per kg, bygg med 10 øre per kg og havre med 6 øre per kilo. Poteter øker med 35 øre per kg.

Dette betyr at avtalen både styrker grovfôrbasert husdyrhold i distriktene og legger til rette for økt planteproduksjon for markedet.

Legger til rette for økt selvforsyning i en usikker tid

I en urolig tid trenger landet trygghet for egen matproduksjon – og det starter med bonden. Det har i år vært ekstra vanskelig å vurderekostnadsutviklingen, men avtalen legger opp til å dekke kostnadsøkningene. Slik sikrer vi bondens trygghet og stabile matpriser. Staten møtte oss med å ha mange like forutsetninger for kostnadsøkning i sitt tilbud. I avtalen er ellers statens forutsetninger lagt til grunn.

Avtalen forsterker satsingen på økt selvforsyning og mer norsk mat. Dette gjøres gjennom økte målpriser og tydelig prioritering av norsk produksjon, særlig innen grønt og korn.

For kornproduksjonen videreføres og forsterkes satsingen på matkorn. Mathvete får større målprisøkning enn andre kornslag, og økt støtte til hvete og proteinvekster bidrar til å redusere risikoen i produksjonen.

Det er også enighet om å følge opp ulike utfordringer i kornsektoren videre fram mot neste års forhandlinger.

Tydelig distriktsprofil

Avtalen innebærer en klar styrking av distriktsprofilen i virkemidlene. Flere av tilskuddene som er viktige for landbruk over hele landet økes, blant annet:

  • Distriktstilskudd for kjøtt, egg, frukt, bær og veksthusgrønnsaker
  • Pristilskudd for melk
  • Arealtilskudd for grovfôr, korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær

Dette bidrar til å opprettholde produksjon i hele landet og styrker grunnlaget for aktivt landbruk i distriktene.

Velferdsløft for bonden

Avtalen inneholder også et tydelig velferdsløft, særlig for småbarnsfamilier i landbruket. Fjerningen av samordningsregelen for svangerskap og fødsel gjør at unge bønder i etableringsfasen får tilsvarende velferdstjenester som vanlige lønnsmottagere i samme situasjon.

Dette er viktig både for trygghet i hverdagen og for å styrke rekrutteringen til næringa.

Dette er et stort gjennombrudd for en mangeårig kamp for å få fjernet samordningen helt eller delvis. Det kan bli en viktig velferdsreform for norske bønder.

Det er også nytt at bønder kan å avløsertilskudd med egenmelding for sykt barn (3 dager) og en kraftig utvidelse av ordningen som gir avløsertilskudd til bønder som er foreldre til alvorlig syke eller funksjonshemmede barn og mottar pleie- eller opplæringspenger.

Bønder trenger økonomisk trygghet og velferdsordninger som andre.

Mange virkemidler for klima, natur og miljø

Denne avtalen prioriterer klima, miljø og natur høyt, det var en av hovedprioriteringene i statens tilbud. Avtalen anerkjenner vårt klimaarbeid og landbrukets klimaplan, og satser på målrettede miljø- og klimavirkemidler.  Vi har sikret tiltak for klimatilpasning, som dyreavl og sortsutvikling for planter, investeringsmidler for infrastruktur, midler til drenering og Regionalt miljøprogram.

Potten til Regionalt miljøprogram øker med 255 mill kr, tilskudd til drenering økes med 39 mill kr og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) økes med 40 mill kr. Tilskudd til tiltak i beiteområder lkes med 11 mill kr.

Prioriterer matproduksjon som levevei gjennom å heve bunnfradraget

Årets jordbruksavtale innebærer at bunnfradraget øker fra 6000 kroner til 11 000 kroner. De som har rett til produksjonstilskudd får ikke utbetalt de første «tusenlappene» i tilskudd, og nå heves innslagspunktet for første gang siden 2014. Målet er å gi tilskudd til de som driver landbruk som næring og levevei, og å sikre at de som mottar produksjonstilskudd har et næringsmessig preg. 

Den totale tilskuddspotten har økt gjennom årets forhandlinger, og vil nå fordeles på de som er berettiget mer enn 11 000 kroner i produksjonstilskudd. 

Nærmere om den økonomiske ramma for avtalen

Jordbruksavtalen har en total rammestørrelse på 3 700 millioner kroner. Av dette trekkes 50 millioner kroner som følge av overproduksjonskostnader som jordbruket ikke kan kreve kompensert. Hvis det ikke blir overproduksjon i 2027, vil dette gi høyere utbetalingspriser enn prognosert og øke de samlede inntektene i jordbruket ytterligere. Den resterende rammen på 3 660 millioner kroner finansieres gjennom økte målpriser, økte budsjettmidler, ledige midler fra tidligere år og økt verdi av jordbruksfradraget.

Avtalen slår fast flere vilkår for inntektsopptrapping, slik de er presentert i Stortingsmelding 11. Dette er blant annet god markedsbalanse, at mye av inntektene skal komme fra markedet, og fortsatt produktivitetsutvikling og god ressursutnyttelse.

Dette er jordbruksoppgjøret

Jordbruksoppgjøret er de årlige forhandlingene mellom staten og jordbruket. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler på vegne av jordbruket om økonomiske rammer og ordninger som skal gjøre det mulig å produsere mat i hele landet. 

Når partene blir enige, blir resultatet årets jordbruksavtale. Avtalen går videre til behandling i Stortinget. 

Les også sluttprotokoll fra årets jordbruksforhandlinger. For det som ikke er omtalt i sluttprotokollen, er det statens tilbud som gjelder.