I Norge er det om lag 2000 svineprodusenter. Det er spesialisert produksjon, og de driver på ulik måte, men alle må forholde seg til regelverket, og til næringas egne kvalitetskrav og -systemer. 

Bonden har ansvaret for dyras velferd - Mattilsynet for tilsyn

Dyrevelferd er den enkelte bondes ansvar, og bonden som røkter er den viktigste faktoren for god dyrevelferd. Alle som har dyr, har et ansvar for at dyra får godt stell og at regelverket blir fulgt. Det er Mattilsynet som fører tilsyn med dyrevelferden.

For å lykkes som svineprodusent må du både ha god drift, se dyra og kjenne til dyras behov. Grisene skal ha nok plass til å kunne legge seg, hvile og reise seg normalt, de skal ha separat liggeplass og gjødselplass og arealet på liggeplassen skal være stort nok til at alle dyra kan ligge samtidig. Bingene skal være utformet på en slik måte at de tilfredsstiller grisenes naturlige behov for ete-, rote- og hvileadferd. Alle binger skal ha nok strø til at grisene holder seg rene og tørre. Strø er med på å suge opp fuktighet, og brukes for å holde grisene rene og tørre.  Vanlig brukt strø er sagflis og sagspon, og noen steder går grisene på talle eller djupstrø av halm.

Videre skal grisene tilbys rotemateriale som tilfredsstiller deres roteadferd. Grisen er et nysgjerrig dyr, og liker å rote, tygge og undersøke omgivelsene sine. Aktivitets- og rotemateriale er viktig for å dekke grisens naturlige behov og atferd. Vanlige rote- og aktivitetsmaterialer brukt er halm, høy, silo, torv, papir, tre og ulike leketøy tilpasset gris. Purker skal også ha såkalt redebyggingsmateriale før de føder for å tilfredsstille deres naturlige behov for å “bygge rede”. Mangel på slikt materiale kan føre til stress og frustrasjon hos grisene, og at de da retter sin naturlige adferd mot inventar eller mot andre griser i samme binge, f.eks. i form av halebiting.

Ta hånd om syke og skadde dyr

I en biologisk produksjon som husdyrhold er, vil hendelser oppstå. Dyr kan bli syke eller skade seg. Da er det viktig at dyret tas hånd om så raskt som mulig. Ved behov skal veterinær konsulteres. Det hører også med til bondens ansvar å avlive dyret på en skånsom måte, og til riktig tid, hvis et er nødvendig. 

Dyr som er syke, skadd eller under behandling, skal om nødvendig være i en egen sykebinge med ekstra strø og mulighet for ro. 

Se videoer og faktaartikler på Matprat sin temaside om gris.

Slik dokumenterer og forbedrer vi dyrevelferden

Dyrevelferdsprogram svin (DVP svin) er den modellen en samlet svinenæring bruker til å dokumentere og forbedre dyrevelferden i norske svinebesetninger. DVP svin forplikter bøndene til å dokumentere forhold som har med dyrehelse og –velferd å gjøre, ha veterinærbesøk 1 – 3 ganger i året og sammen med veterinæren identifisere og dokumentere tiltak for å forbedre dyrevelferden. Siden 2019 har det gjennom Dyrevelferdsprogrammet vært over 7000 veterinærbesøk hos svineprodusenter. Varemottakerne følger opp mangler og avvik med ytterligere rådgivning for å bedre dyrevelferden og økonomiske sanksjoner dersom dyrevelferden ikke er god nok. 

Det er høy oppslutning om dyrevelferdsprogrammet og så å si alle svineprodusenter er med, men en del endringer tar tid. Vi må innse at det ikke har vært full effekt av dyrevelferdsprogrammet i alle besetninger ennå. Les mer om dyrevelferdsprogrammet hos Animalia.

Forebygging av smitte

Den norske grisen er fri fra en rekke sjukdommer som finnes i de fleste andre land. Smittestoffer kan bl.a. overføres via mennesker, klær og redskaper som kommer inn til grisene. Derfor er grisehusene utstyrt med en smittesluse hvor besøkende bl.a. må skifte klær, ta på munnbind og hansker, og vaske hender før de går inn.

Et eksempel er MRSA, som er antibiotikaresistente gule stafylokokker. Både dyr og mennesker kan bli smittet, og overføre sykdommen. Grisene blir sjelden sjuke, men i Norge er det bestemt at svinepopulasjonen skal holdes fri fra MRSA, for folkehelsa. Vi er eneste landet i verden med slik målsetting. Dersom en svinebesetning får MRSA-bakterier, må alle dyr slaktes og bygningen desinfiseres. Målsettingen lykkes, det har blitt funnet MRSA i mellom 0 og 8 svinebesetninger de siste årene.

Internasjonal sammenligning

Svinehold i Norge skiller seg fra de fleste land vi sammenligner oss med. Som Sverige, har vi et strengere regelverk, gjennom “forskrift om hold av svin”. Norske griser har mer omfattende krav til plass og liggeareal per dyr. Fiksering, dvs. at purkene står i trange båser, er kun tillatt unntaksvis i en uke etter grising. Fiksering var den vanligste oppstallingsformen her i landet fram til den ble forbudt fra år 2000. I de fleste andre land, inkludert EU, er dette fortsatt eneste eller vanligste oppstallingsform. 

Hanngris kastreres kort tid etter fødsel, for å unngå fare for usmak (rånelukt) på kjøttet. I Norge må dette gjøres av veterinær, mens i andre land gjøres dette av bonden, og bruken av bedøvelse varierer. 

Halekupering, altså at grisehalen kuttes av, gjøres regelmessig i mange land. Det er forbudt i Norge. 

Friske dyr trenger ikke antibiotika, sier vi. Norge har et svært lavt antibiotikaforbruk i husdyrholdet, sammenlignet med andre europeiske land. 

Norges Bondelag mener at vi bør stille samme krav til dyrevelferd i land vi importerer mat fra, som reglene vi har i Norge. Les mer om de ulike kravene i norsk og utenlandsk svinehold hos Norsvin.  

Framover

De systemene som er bygget opp rundt bonden og dyreholdet, vil være utgangspunktet for den videre jobben med å bedre dyrevelferden i svineholdet.

Det handler om å:

  • bruke de obligatoriske veterinærbesøkene i Dyrevelferdsprogrammet til å fange opp og få bedre forhold som påvirker dyrevelferden gjennom håndtering av avvik.
  • Bruke registrereringer som kan tas ut fra Dyrevelferdsprogrammet for å vurdere utviklingen. Nye indikatorer for dyrevelferd og økonomisk trekk for manglende oppfølging av disse blir iverksatt neste år.
  • Ha dyrevelferd høyt på dagsorden i organisasjonene og bidra til å utveksle god praksis og erfaringer bønder imellom
  • Kontinuerlig vurdere behovet for forbedringer i dyrevelferdsregelverket for svin.