Hvordan fungerer jordbruksoppgjøret?
Hva foregår egentlig under jordbruksforhandlingene? Hvordan forhandles det mellom partene? Hva skjer etter at jordbruket har fått et tilbud fra Staten? Svarene får du i denne ukas episode av Landbrukspodden.
Vi er på oppløpssiden til årets jordbruksoppgjør, den mest spennende tiden i norsk landbrukspolitikk. I år er det bred enighet om jordbruksoppgjøret blir det viktigste på lang tid. Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, er gjest i denne ukas episode av Landbrukspodden.
I podkasten forklarer hun blant annet hvordan Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag først må forhandle fram et felles krav, før forhandlingene med Staten i det hele tatt kan starte. Når Staten mottar jordbrukets krav vil dette være utgangspunktet for deres tilbud. Deretter er det opptil jordbruket å vurdere om Statens tilbud gir grunnlag for forhandlinger.
Om det ikke blir forhandlinger, fratas jordbruket mulighet til å ha innflytelse på avtalen, og bonden vil dermed få dårligere vilkår.
– Derfor er det alltid et mål å få til en avtale, forklarer Hjørnegård.
Om jordbruket signerer en avtale, må jordbruket også ta ansvar for den, selv om resultatet ikke blir som ønsket. Dette er et dilemma. For selv om det alltid er et mål å få til en avtale, blir det ikke alltid slik.
