I 2034 må alle båsfjøs i Norge være bygget om til løsdrift. Bjørn Gimming innledet seminaret med å fortelle litt om hvordan situasjonen er i dag.

– Mange teller på knappene om de vil være med videre eller ikke. Dette handler ikke bare om landbrukspolitikk og matproduksjon, men om distriktspolitikk og framtida til mange bygder i Norge, sa Gimming.

Gimming fortalte at det er store utfordringer i landbruket.

– Det siste halvannet året har satt det virkelig på dagsorden med stor kostnadsvekst, lav inntekt og fortsatt bruksavgang, fortalte Gimming.

– Vi må ha med oss alle framover, for Norge trenger bonden, avsluttet han innledningen med.

Mental sperre

Medlem av det partssammensatte strukturutvalget, Erling Aas-Eng, fortalte blant annet om den manglende framtidstroen i landbruket i dag.

– Vi er inne i en situasjon hvor nær hele landbruket har en slags mental sperre, sa han.

Han viste til en undersøkelse fra Tine som sier at 17 prosent av melkebøndene vil avvikle eller redusere produksjonen de neste fem årene, 2/3 av disse er båsfjøs.

Også assisterende landbruksdirektør hos statsforvalteren i Vestland, Bjørn Harald Haugsvær, hadde innlegg. Han var bekymret for den store omstillingen som Vestlandsbonden står foran. Andelen båsfjøs der er stor, og hvordan skal man klare å få dem med videre spurte han.

– Melk er bærebjelken i norsk landbruk. Meieriproduksjon står for 50 prosent av landbruket i Vestland, sa han.

Fra 62 til 30

Ordfører i Folldal, Kristin Langtjernet (Ap) hadde også innlegg. Folldal hadde i år 2000 62 melkeprodusenter på ku, og 13 på geit. Nå er tallet 30 og 3.

–  Men av de 30 melkeprodusentene på kyr vi har nå, er 21 av disse løsdrift. Så på ett vis er vi egentlig ganske godt rustet for kravene som kommer framover. Men vi må satse på mangfoldet i landbruket og legge til rette for samhandling mellom bøndene. Og så må bli flinkere til å lete etter lyspunktene, for det er veldig tunge trender vi har å sloss mot, sa hun.

Dras mellom pessimisme og optimisme

Etter innleggene var det duket for panelsamtale. Der fikk vi høre blant annet fra årets unge bonde i 2021, Sofie Høybakk som er melkeprodusent på Vigra i Møre og Romsdal. Der var de 75 bruk i 2001, stort sett melkebruk, nå er det åtte produsenter igjen.

– Jeg er på begge sider av skalaen. Jeg er utrolig pessimistisk, samtidig så har jeg så lyst å få det til. Jeg vet at vi trenger mat, så det er så selvfølgelig at vi må fortsette. Vi kan ikke ta landbruket for gitt, sa hun.

Gimming avsluttet det hele med disse ordene:

– Vi står foran en ny vår, med en helt ny generasjon vi skal ha med inn i næringen. Det handler om forutsigbarhet og å fjerne uvisshet. Vi må skreddersy framtidas løsninger for et mangfoldig landbruk.