Hva vil skje med markedsordningene?

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag går inn for ordninger som bidrar til å sikre marked og stabile priser for bonden, i høringsuttalelse om markedsordninger.

Kyr på beite og melkebil. Begge deler kan forsvinne i store deler av landet om markedsreguleringene blir avvikla, slik deler av utvalget foreslår.

I dag er det høringsfrist på rapporten fra utvalget som har evaluert markedsordningene på oppdrag fra landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Med utgangspunkt i regjeringas fokus på konkurranse i verdikjeden for mat, fikk utvalget i mandat å gjennomgå ordninga og komme med forslag til alternative måter å drive markedsbalansering på.

I rapporten er utvalget delt, og presenterer tre ulike alternativer. Men i evalueringa er utvalget enig om at markedsordningene fungerer, fordi de sikrer avsetning for bondens produkter og gir sikkerhet for pris, og ikke har negative effekter for verken forbruker eller konkurransen i markedet.

Norges Bondelag vil ha markedsreguleringer videre

Norges Bondelag går i vårt høringssvar inn for ordninger som bidrar til å nå dette målet for markedsordninger. Samtidig er det viktig å imøtekomme spørsmål som er stilt rundt gjennomføringa av markedsreguleringer. Vi foreslår derfor noen forenklinger i dagens system, forenklinger som kan forbedre og skapte økt tillit til markedsordningene. Vi ønsker at samvirkene skal beholde sin rolle som markedsregulator. Vi vil beholde mottaksplikten og forsyningsplikten, men gjøre prosessene og rammene rundt markedsregulatorrollen mer åpne.

Dette er i tråd med det såkalte forenklingsalternativet, som de fire landbruksrepresentante i utvalget går inn for (Eli Reistad, Norges Bondelag, Kjersti Hoff, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Johnny Ødegård, Tine og Kari R. Håskjold, Nortura).

Les mer om de tre alternativene under bildet

Eli Reistad har representert Norges Bondelag i utvalget som har evaluert markedsordningene.

Forenklingsalternativet

Med forenklingsalternativet vil de fleste av dagens markedsordninger bli videreført. Forenklingsalternativet legger særlig vekt på at markedsordningene er bondens sikkerhetsnett for å få avsetning på varene sine. Samvirkene vil beholde rollen sin som markedsregultor, og skal ha mottaksplikt, forsyningsplikt og ansvar for prisuttak, og markedsreguleringstiltak skal fortsatt finansieres gjennom omsetningsavgifta.

Men de fire representantene som går inn for dette alternativet er opptatt av forenkling i ordningene, og åpenhet og økt tillit til samvirkene. Forslag for å oppnå dette er å samle og gjøre informasjon om markedsbalansering allment tilgjengelig, flytte beslutningsansvar for iverksettelse av avsetningstiltak (tiltak som reduserer overskudd av en vare) til Omsetningsrådet, og øke bruken av anbudskonkurranse for avsetningstiltak på melk og kjøtt.

Bransjealternativet (Styrket Omsetningsråd og redusert rolle for samvirket)

Dette alternativet støttes av representantene fra dagligvarekjedene og den delen av matindustrien som ikke er samvirkebedrifter (Bjørn-Ole Juuhl-Hansen, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund), Erik Volden, Kavli og Hege Berg-Knutsen, Coop).

Hovedtrekkene i dette forslaget er å opprettholde fastsettelse av målpris i jordbruksavtalen og opprettholde en form for markedsregulering, men svekke samvirkenes rolle.

I dette alternativet blir samvirkeorganisasjonene fratatt rollen som markedsregulator. Denne flyttes over til Omsetningsrådet, der sektorvise arbeidsutvalg skal fatte beslutninger innafor det enkelte markedsområdet. Mottaksplikten skal opprettholdes, men sendes på anbud.

Avviklingsalternativet (Markedsbasert balansering)

Dette støttes av medlemmene i utvalget som ikke kommer fra verdikjeden for mat (Erling Hjelmeg, professor i jus, Universitetet i Oslo, Ivar Gaasland, førsteamanuensis og Tommy S. Gabrielsen, professor økonomi, begge Universitetet i Bergen). Elin Vestrum fra Forbrukerrådet støtter også dette alternativet, med forbehold om en konsekvensutredning av virkningene for forbrukeren.

For bonden betyr dette alternativet at markedsreguleringene forsvinner. Samvirkets rolle som regulator avvikles,  mottaksplikten avvikles og omsetningsrådet avvikles. Det samme gjelder ordninga med målpris i jordbruksavtalen.

Veien videre

Høringsfrisen er altså i dag, 16. oktober og flere høringsinstanser har levert svar til departementet. Rapporten vil bli behandla som en del av den varsla stortingsmeldinga om landbruk fra regjeringa.

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere