Hva skjer i årets WTO-forhandlinger?
Norges Bondelag er tilstede når Verdens Handelsorganisasjon (WTO) møtes til ministermøte i Buenos Aires, 10.- 13. desember 2017. Flere forslag som er lagt fram i forkant av møtet kan få dramatiske følger for norsk landbruk, og kreve omfattende reformer av norsk landbrukspolitikk.
Norges Bondelag vil være tilstede under årets WTO-forhandlinger som en del av den norske delegasjonen. Her kan du lese mer om WTO og tema for årets forhandlinger.
WTO setter rammer for norsk landbruk
Verdens Handelsorganisasjon (WTO) setter rammer for norsk landbrukspolitikk blant annet ved å definere regler for importvern og støtte. Foran årets ministermøte er særlig landbruksstøtten i fokus. WTO definerer støtten i tre fargekategorier etter hvor handelsforstyrrende støtten blir ansett å være: Grønn, blå og gul. Det er i dagens avtale ingen øvre tak på grønn og blå støtte, så lenge man følger kriteriene for utformingen av denne typen støtte.
De tre fargekategoriene defineres slik:
Grønn støtte: Støtte som har lite eller ingen handelsvridende effekt, blir gitt som offentlig støtte og ikke fungerer som prisstøtte til produsent. I Norge gleder dette blant annet miljøprogrammer, velferdstjenester i landbruket og støtte til forskning.
Blå støtte: Dette er støtte som blir regnet som handelsforstyrrende, men lovlig så lenge den er underlagt et produksjonsbegrensende program, og oppfyller ett av følgende kriterier: at utbetalinga er basert på et fast areal/avling, eller et fast antall dyr, eller gjelder for 85% eller mindre av basisnivået for produksjonen. I Norge gjelder dette blant annet for driftstilskuddet og distriktstilskudd.
Gul støtte: Handelsforstyrrende støtte som ikke passer inn i de andre boksene. Det er et øvre tak for hvor mye gul støtte som er tillatt for hvert land. For Norge utgjør målprisene for melk, svin og korn utgjør størsteparten av denne støtten. I tillegg kommer blant annet distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt/bær/grønsaker og prisnedskriving for storfe/fjørfe/egg/lam/poteter.
Forslag som skal drøftes i årets WTO-forhandlinger
Etter å ha forhandlet siden 2001 er WTO enda ikke kommet fram til en avtale. Når det nå nærmer seg et nytt ministermøte blir stadig flere forslag lagt på bordet. Flere av disse omhandler kutt i internstøtta til landbruket.
India og Kina har foreslått å fjerne helt muligheten for industrialiserte land å bruke gul støtte. Australia, Canada med flere har foreslått å beholde dagens støtte for land som Norge med en 10% buffer. Argentina har foreslått et kutt på 15% i gul støtte for land som Norge, mens Mexico foreslår et kutt på 40%.
EU og Brasil med flere, har foreslått en modell for reduksjon av støtte som vil slå spesielt hardt ut for Norge. De foreslår at det skal settes et tak på støtte regnet ut fra hvor mye de utgjør av et lands produksjonsverdi for landbruket. Det er ikke definert hvor taket skal settes, men det antas at taket blir rundt 15% for industrialiserte land. Forslaget fremstår som moderat for mange WTO-land, men vil ramme Norge kraftig, og kreve omfattende reformer av norsk landbrukspolitikk. Mens de store aktørene på verdensmarkedet vil gå fri med dette forslaget, vil derimot mindre nettoimporterende land som Norge og Island, som kun produserer for hjemmemarkedet, rammes hardt.
Det er foreløpig uklart hva som vil skje med den blå støtta.
Store konsekvenser for Norge ved enighet om kutt i internstøtten
For Norge vil en avtale basert på EU/Brasil-forslaget med tak på 15% av produksjonsverdien føre til mer enn en halvering av gul støtte, og vil kreve store omlegginger av norsk landbrukspolitikk.
Sammen med importvernet, er internstøtte og målprisene viktige virkemiddel for å opprettholde en stabil norsk pris og et balansert marked. For å kunne nå måla i norsk landbrukspolitikk er vi avhengig av å kunne ha et målretta virkemiddelapparat med produksjonsretta støtte. Blir forbindelsen mellom produksjon og støtte brutt, vil det i et høykostland som Norge fort bli ulønnsomt å opprettholde den produksjonen vi har i dag. En overflytting fra gul til grønn støtte vil gi mindre muligheter til å målrette støtta, ved for eksempel å differensiere på struktur. Dermed blir det også vanskelig å oppfylle Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon basert på norske jord- og beiteressurser.
Selv om forhandlingssituasjonen i WTO gjør at det kanskje ikke blir inngått en avtale i desember, har man ingen garantier, og medlemslandene kan også bli enige om modeller eller arbeidsprogram som låser framtidig løsninger, som blir veldig krevende for Norge. Det er også svært sannsynlig at ambisjoner om kutt i internstøtte vil bli lagt inn som en del av et arbeidsprogram for videre forhandlinger i WTO.
Norske bønder og næringsmiddelindustri utgjør med sine rundt 90 000 arbeidsplasser og 150 mrd. kroner i verdiskaping den viktigste fastlandsnæringen i Norge. I tillegg til å produsere trygg mat som norske forbrukere etterspør, gir norsk landbruksproduksjon også verdifulle kulturlandskap, biologisk mangfold og ringvirkninger for andre næringer. Leverandørnæringene til landbruket er alene anslått å generere 17 000 arbeidsplasser til en produksjonsverdi på 12 mrd. kroner. For å kunne opprettholde en jordbruksproduksjon i et klimatisk og topografisk krevende høykostland som Norge, er tollvern og støtteordninger en forutsetning.
Norges Bondelag forutsetter at Regjering og Storting ikke vil godta en avtale i WTO som innebærer kutt i den norske støtta og dermed en svekking av norsk landbruk og næringsmiddelindustri.
