Husk fristen for å søke om rovviltskadeerstatning

Publisert 11.10.2013
  • Tips en venn om denne siden

Fristen for å søke erstatning for sau drept av fredet rovvilt er 1. november.

RovviltportalenSøknad skal sendes til Fylkesmannen i ditt fylke via det elektroniske søknadssenteret på Rovviltportalen.

For tap av husdyr som sannsynliggjøres drept av fredet rovvilt (bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn) yter staten erstatning. Fra og med 2013 vil elektronisk søknad være obligatorisk. Man finner det elektroniske søknadssenteret på Rovviltportalen som er en nettportal under Miljødirektoratet. -Har du ikke tidligere har brukt det elektroniske søknadssenteret, må du først registrere deg som søker. Dette gjøres enkelt under logg inn-fanen på forsiden til søknadssenteret. Det elektroniske skjemaet er oppbygd i flere deler og er enkelt å fylle ut. Hvis en glemmer å fylle ut en rubrikk blir man opplyst om dette underveis og en kommer ikke videre til neste steg før all påkrevd informasjon er oppgitt. Slik er du sikret fra å glemme viktig informasjon, noe en kunne komme i skade for å gjøre ved utfylling av papirskjemaet, forklarer prosjektleder Øivind Løken.

Dokumentasjon er viktig

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for å undersøke kadaver og dokumentere skader voldet av fredet rovvilt på husdyr. For detaljert informasjon om undersøkte kadavre, dødsårsak og evt. skadegjører kan dette søkes opp på Miljødirektoratets Rovbase. Her kan en i tillegg til kadaverinformasjon finne svar på DNA-analyser fra rovvilt (hår, møkk, vev), erstatningstall for sau og tamrein fra tidligere år og info om døde rovdyr. Informasjonen kan sorteres på bla. fylker, rovviltregioner, kommuner og skadegjører. DNA-analyser, kadaver og døde rovdyr kan en også få opp med koordinater på kart.

Skjønnsvurdering

Kadaver som av SNO er dokumentert drept av fredet rovvilt gir automatisk rett på erstatning. Erfaringsmessig er det imidlertid bare en liten andel av kadavrene som blir gjenfunnet og dokumentert som rovvilttap. Det kan likevel utbetales erstatning etter en skjønnsvurdering. I denne vurderingen er det en rekke ulike faktorer som inngår: tap i egen besetning, nabobesetning, beitelag eller tilgrensende beiteområder, tapshistorikk og forekomst av rovvilt i beiteområdet er noen eksempler.

Meld alle syns- og sporobservasjoner

For på best mulig måte å bygge opp om sine krav er det viktig å melde fra om alle syns- og sporobservasjoner av store rovdyr enten til SNO eller direkte til Rovdata som er ansvarlig for det norske overvåkingsprogrammet på rovvilt. I tillegg til å rapportere inn via de lokale rovviltkontaktene eller andre SNO-ansatte, kan man selv rapportere via pc eller telefon på Rovdatas rapportsystem Skandobs. For flere av rovviltartene er også DNA-analyser av ekskrementer en sentral del av overvåkingen. - Her bør man absolutt bidra ved å ta med deler av ekskrementet fra bjørn, ulv eller jerv og levere til lokalt SNO. Blant annet vil en møkkprøve hvor man kan hente ut DNA fra bjørn være en klokkeklar dokumentasjon på at bjørnen har vært der, noe som igjen kan vekte erstatningsspørsmål til din fordel. Prøvene kan ofte analyseres helt ned på individnivå, sier Løken og viser til at dette kan så sammenlignes videre med prøver fra andre områder og år for å finne ut om rovdyret er en kjent skadegjører fra tidligere.

Hjelp hverandre med utfyllingen


Situasjonen de siste årene med stadig flere ungulver på vandring gjør at en del områder som tidligere ikke har vært særlig plaget med rovdyr nå plutselig har fått merke det veldig godt på kroppen. Alle rovdyra vandrer over store avstander og det kan derfor være veldig uforutsigbart hvor de dukker opp. Begge disse faktorene tilsier at det både er bønder som er usikre på bruken av internett og bønder i "nye" områder som aldri har søkt om erstatning før som nå må sette seg ned med dette.- Vi vil oppfordre dere om å samarbeide slik at alle får fremmet sine krav. Dette kan gjøres på flere måter. Man kan samles til et møte i lokallag, beitelag eller sankelag for å gjøre jobben i fellesskap, sier prosjektleder Løken som synes det kan være positivt i forhold til å samordne seg på hva som finnes av informasjon om observasjoner av rovvilt, tap og skader både i eget og tilgrensende beiteområder. I dagens samfunn har nok en stor andel av medlemmene bærbare pc-er som kan medbringes til et slikt møte.

Fristen for å søke om FKT-midler er først 15. januar, men det er ingen ting i veien for å gjøre dette på det samme møtet når man først er samlet. Da har man erfaringene fra årets sesong friskt i minne og man har kanskje klare idéer om hvilke tiltak en bør søke om midler til foran neste beitesesong.

Raskere saksbehandling

Når man søker elektronisk ligger søknaden tilgjengelig hos saksbehandler kort tid etter at den er lagret, noe som gjør at behandlingen av søknadene vil gå raskere enn tidligere. Svar på søknaden kommer via vanlig post. Beitekart med avgrensning av beiteområdet må følge med søknaden. Dette kan legges ved den elektroniske søknaden som vedlegg. Alternativt sendes dette etter i vanlig post, merk da kartet med navn og kommune. Fylkesmannen har ikke mulighet til å finne fram tidligere innsendte kart pga. stor arbeidsmengde og korte tidsfrister under erstatningsoppgjøret.

Har du spørsmål til bruken av det elektroniske søknadssenteret, kan du henvende deg til FKT-prosjektet v/prosjektleder. Den enkelte fylkesmann kan også bistå ved spørsmål rundt søknaden.
 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere