Onsdag la Høyre fram sitt alternative statsbudsjett for 2025, hvor de foreslår et samlet kutt i landbruksbudsjettet på 1,9 mrd kroner hvorav 1,6 mrd er reduksjon i overføringer til jordbruket. Altså massive kutt i en framforhandlet jordbruksavtale som er vedtatt i Stortinget. Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, er skuffet over Høyres manglende respekt for forhandlingsinstituttet og den norske modellen for arbeidslivet, og sier at dette forslaget ville vært negativt for norsk jordbruk: - Det hadde svekket bondens inntektsmulighet, og det i en tid hvor bønder har lav inntekt fra før. Vi trenger økte inntekter, ikke svekkede inntekter sier bondelagslederen.Gimming mener dessuten at Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle bommer når hun uttaler til Nationen at økende overføringer til landbruket går på bekostning av alle andre grupper i samfunnet:

Landbruk over hele landet er først og fremst et samfunnsgode som bidrar til å dekke folks grunnleggende behov for mat, og for trygghet i form av at landbruket har en beredskapsfunksjon. Det er en investering som kommer alle til gode gjennom rein og trygg mat til en forutsigbar pris. Bjørn Gimming.  

 

Vi vil produsere både grønt og kjøtt 

Høyre skriver selv at de ønsker å vri støtten over til frukt, grønt og korn for å fremme et mer bærekraftig og grønnere landbruk med lavere klimagassutlipp. - Ønsket om økt planteproduksjon er bra og det deler vi med Høyre. Det er helt avgjørende for at vi skal nå målet om 50% selvforsyning, men da kan vi ikke samtidig svekke selvforsyningen av husdyrprodukter, sier Gimming 

Et konkret eksempel kan knyttes til melkeproduksjon. Etterspørselen etter melk er økende, og markedsregulator Tine anslår at det er behov for 50 millioner liter mer melk neste år. – Dette behovet vil vi fylle med norsk melk, som også gir verdifulle industriarbeidsplasser. Da kan ikke politikken legge opp til mindre av denne produksjonen, som er tuftet på gras og beiteressurser som finnes over hele landet, innvender Gimming. Redusert produksjon av norske husdyrprodukter vil gi økt import og redusert verdiskaping. Forbrukerne ønsker norske produkter, da blir det feil å svekke norsk produksjon slik Høyre legger opp til. Vi har knapt med jordbruksareal her i landet, og langt på vei er det klima og jordsmonn som bestemmer hva vi kan produsere hvor.

Skal vi greie å utnytte ressursene våre optimalt, noe Høyre for øvrig bruker å være opptatt av, må vi ha både dyr og planter. Bjørn Gimming

Høring statsbudsjett 2025

 

Stå fast ved klimaavtalen 

Det var Erna Solberg og hennes regjering som tok initiativ til og inngikk klimaavtale med jordbruket i 2019. Jordbruket er den eneste næringa som frivillig har inngått en avtale om klimakutt, og aktørene i næringa jobber kontinuerlig for å ivareta forpliktelsene i avtalen, både den enkelte bonde på gårdsnivå og organisasjonene i landbruket. Gimming har vært bonde og tillitsvalgt i Bondelaget i over 20 år og synes det er vanskelig å kjenne seg igjen i måten Høyre nå omtaler landbruket på: Mens samfunnet vårt har utviklet seg, har landbrukspolitikken og ordningene ligget fast i mange tiår, skriver de i budsjettforslaget. - Vi opplever at Høyre, gjennom sine forslag og uttalelser ikke henger med i utviklinga, og at de mener at klimaavtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på. Høyre foreslår klimagassavgift på mineralgjødsel og på melkekartongen, i tillegg til at de vil legge ned Bionova og overføre ansvaret til Enova. Uten at det ser ut til at midlene følger med ansvaret for porteføljen, sier Gimming, og slår fast at han forventer at Høyre står fast ved klimaavtalen de sørget for at kom på plass. 

 

Innstilling fra finanskomiteen ventet snarlig

Regjeringa la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025 i oktober. Nå er de på overtid med forhandlinger med budsjettpartner SV, hvor målet er å komme til enighet og dermed få flertall i Stortinget.  

Les Bondelagets kommentarer om regjeringas forslag til statsbudsjett, og SVs alternative budsjett.