Høyesterett prinsippfast om konsesjonsloven

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

Høyesterett holdt fast ved vedtak, og nektet milliardær konsesjon. - Styrker loven, sier Ole Jacob Helmen.

Illustrasjonsfoto: Per HillerenDet var Christen Sveaas sitt investeringsselskap AS Kistefos Træsliberi som strandet i Høyesterett i saken knyttet til kjøp av to skogeiendommer i Nordre Land. Oppland-kommunen og fylkeslandbruksstyret nektet investoren konsesjon på å kjøpe et skogområde på 2.300 mål, noe som  medførte at Sveaas gikk til søksmål mot staten for å få kjent vedtaket ugyldig.

Etter å ha tapt i tingretten, ble saken anket til langmannsretten, hvor det i mai fjor var klart at  Sveaas tapte igjen. Dermed ble saken anket videre til øverste instans.

Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet , blant annet for å tilgodese landbruksnæringa.

-Høyesteretts avgjørelse styrker bestemmelsene i konsejsonsloven, og mulighetene til naboeiendommer å erverve eiendommer som kan styrke drifta, sier juridisk fagsjef i Norges Bondelag, Ole Jacob Helmen som peker på at Høyesterett blant annet viser til at:

"Målet med behandlingen av den enkelte konsesjonssøknad er å tilgodese hensynet til landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Sentralt i konsesjonsvurderingen står derfor konsesjonssøkers formål med ervervet, og om andre kan bruke eiendommen på en mer samfunnsmessig forsvarlig måte."

I høyesteretts vedtak blir det også vist til konsesjonslovens paragraf 9, som blant annet sier at:

"Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:

 1.   om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,

 2.   om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,

3.   om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning ,

4.   om erververen anses skikket til å drive eiendommen ,

5.   om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet."

-Høyesterettsavgjørelse styrker disse bestemmelsene i konsesjonsloven, understreker juridisk fagsjef Ole Jacob Helmen, og viser samtidig til vedtaket i Høyesterett der det heter det:

”Også departementet fremhevet den økte viktighet som konsesjonsordningen ville få når forkjøpsretten bortfalt. I Ot.prp. nr. 33 (2000-2001) side 38 fremhever departementet at forslaget om å oppheve forkjøpsretten ikke er begrunnet i et ønske om å redusere muligheten for å innvirke på bruksstrukturen gjennom juridiske virkemidler, slik at hensynet til en best mulig bruksstruktur fortsatt må veie tungt når virkemidlene konsesjonsnektelse og konsesjon på vilkår ble vurdert. Det ble også vist til at et flertall i næringskomiteen i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) hadde forutsatt at en opphevelse av forkjøpsretten måtte medføre en styrking av muligheten til å avslå konsesjon."

Det var i 2006 at AS Kistefos Træsliberi  inngikk  avtale med Nils Kristian Blom om kjøp av to eiendommer i Nordre Land kommune for 1,8 millioner kroner. Det totale arealet for begge teiger er 2 136 dekar. De to teigene grenser ikke mot eiendommer som Kistefos eier fra før.

Bondelagets temasider om jus og skatt og konsesjon

Kontaktperson i Norges Bondelag: Ole Jacob Helmen

Dommen fra Høyesterett

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere