Arne Elias Østerås, som representerer Norske Felleskjøp i styret i Norges Bondelag sa at vår største utfordring framover blir å sikre forbrukers preferanse for norsk mat. - Vår største styrke ovenfor konkurrentene er den gode kvaliteten på norskprodusert mat. Norsk landbruk har tydelige kvalitetsfortrinn med trygg mat, lav antibiotikabruk etc. Men er det nok for å få forbrukerne til å velge norsk framover? Jeg vil svare nei. Det er en disharmoni mellom hvordan for eksempel Tine promoterer «kanskje verdens beste melk» med dyr på beite, og hvordan enkelte bønder som står fram og sier at kua har det best i fjøset og ikke er med i KSL, sa Østerås.

Reaksjoner på jordbruksavtalen

I generaldebatten kom mange med sine reaksjoner på den nylig inngåtte jordbruksavtalen.

Fylkesleder Aslak Snarteland fra Telemark er glad for at det ble skrevet en avtale og at hele landbruket stod sammen helt til mål. - Det gir en annen legitimitet, sa Snarteland.

Overskuddet av svinekjøtt engasjerte mange i årsmøtet. I jordbruksavtalen kom det på plass utredninger av markedsreguleringen på gris, med mål om markedsbalanse.

Audhild Slapgård fra Nord-Trøndelag Bondelag mener jordbruksavtalen er god, også for svinenæringa. – Avtalen gir ny måte å se på regulering av svin. Klarer vi å oppnå markedsbalanse, vil inntektene komme til oss også. Vi er avhengig av å finne nye måter å regulere på. Det er mange måter å regulere produksjon på. Jeg mener det riktige er å telle antall smågris,

Lanserte nullvisjon for dyrevelferd

Anna N. Raathe fra Sør-Trøndelag Bondelag er en av flere som snakket om dyrevelferd i generaldebatten. Hun refererte til sakene om dårlig dyrevelferd hos slaktegris i Rogaland.

- Slike saker skal vi ikke ha, ikke en eneste sak. Vi har for mange saker om dårlig dyrevelferd i norske fjøs. Vi vi er på etterskudd, men vi må være på forskudd. Vi har rutiner og tiltak og holdninger og dyrevelferdsprogram og Mattilsyn, og det er bra det, men det er ikke bra nok. Det handler om å bry seg, til beste for norsk landbruk. Vi må ha en kultur der dyra som er i vår varetekt skal ha det bra, sa Anna N. Raathe og lanserte på vegne av Sør-Trøndelag Bondelag en nullvisjon for dyrevelferd i norsk landbruk.

I sin oppsummering tok også Lars Petter Bartnes opp dyrevelferd: - Jeg er glad for at dere er så opptatt av dyrevelferd. Det handler om tilliten til landbruket, om samfunnskontrakten vi bønder har, men det handler mest om dyra. Vi bønder er nødt til å starte der, vi må rydde opp, sa Lars Petter Bartnes i sin oppsummering.

Grovfôrtilskudd engasjerer

Etter jordbruksavtalen i fjor ble det ikke gitt tilskudd til grovfôr i tilskuddssone 1 og 3. Og i jordbruksavtalen i år ble det opprettet en ny tilskuddssone, 5 B, for å gjøre tilskuddene mer treffsikre. Disse sonegrensene engasjerte i generaldebatten.

Fylkesleder i Østfold Svend Arild Uvaag sa at bortfall av arealtilskudd i sone 1 og 3 ikke er gjennomtenkt, og vil kunne føre til erosjon i våre jordbruksområder. – Dette vil kunne svekke inntektene til produsenter som er avhengig av forutsigbarhet, sa Uvaag

Lars Opsahl jr fra Hedmark kaller utslaget av bortfall av grovfortilskudd i sone 1 og 3 for ekstremkanalisering. – Det kan føre til at vi ikke får brukt våre jordbruksarealer på riktig måte, og at vi dyrker feil på feil jordtype. Resultatet er svekka total matproduksjon, sa Opsahl, og vil at vi sammen skal sette oss ned og finne løsninger.

Knut Johan Singstad fra Sør-Trøndelag repliserte at det også dyrkes også gras på en del bra kornområder. – Når det sluttes å dyrke gras i grasområder, dyrkes det ikke noe annet, da legges det ned. Vi må huske på nyansene, sa Singstad.