Produktivitetskommisjonen la tirsdag fram sin første delrapport om produktivitetsveksten i Norge. På oppdrag fra regjeringa ser Kommisjonen på hva som påvirker produktivitetsutviklingen og peker på områder der myndighetene bør gjennomføre tiltak for å øke produktiviteten.

Rapporten viser at produktivitetsveksten i landbruket er høyere enn gjennomsnittet i fastlandsnæringene. Bønder er innovative og tar tidlig i bruk ny teknologi, noe som viser seg igjen i at arbeidsproduktiviteten de siste ti årene har økt med i gjennomsnitt 4,6 prosent.

Viser ikke hele bildet

Samtidig gir ikke rapporten hele bildet av hva landbruket bidrar med i det norske samfunnet.

- Næringa produserer mange verdier som er viktige for folk som er vanskelig å måle i kroner og øre. Vi må huske på at næringa har en samfunnsrolle som krever tilstedeværelse over hele landet. Det gir ikke de største utslagene på produktivitetsvekst, men det gir mulighet for mangfoldig matproduksjon og er god distriktspolitikk, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Til tross for høy arbeidsproduktivitet i næringa stiller Kommisjonen spørsmål ved verdien av et norsk landbruk sett opp mot kostnadene.

Aldri vært viktigere med norsk matproduksjon

- Det er høyst nødvendig å opprettholde en norsk matproduksjon på norske ressurser, og det har aldri vært viktigere. Verden står overfor klimaendringer som truer vår samlede evne til å produsere mat. Regjeringa har også et politisk mål om å styrke det landbaserte næringslivet. Da er landbruket og næringsmiddelindustrien med sine rundt 90 000 arbeidsplasser helt sentral for verdiskaping og sysselsetting, særlig i distrikta, understreker Bartnes.

- Den framtidige verdiskapingen i Norge etter olje og gass vil blant annet komme gjennom det grønne skiftet. Verdiskaping basert på norske fornybare ressurser fra jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk utgjør basisen i dette skiftet for næringslivet.

Les sammendraget av Produktivitetskommisjonens rapport her.