- Hovedmålene for norsk landbruk må ligge fast

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag la fram sin vurdering av jordbruksmeldinga for næringskomiteen på Stortinget.

Bondelagets leder fra dagens høring på Stortinget. Skjermdup fra nett-TV stortinget.no

Like før jul la regjeringen fram den nye landbruksmeldinga «Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon». Meldinga legger blant annet opp til å gjøre kostnadseffektiv matproduksjon til et hovedmål i norsk landbrukspolitikk.

Meldinga skal være behandlet av Stortinget i løpet av våren, og i dag gjennomførte næringskomiteen høring i saken. Der var Norges Bondelag første organisasjon ut. 

-    Bondelaget mener at den norske landbruksmodellen må videreutvikles og forbedres. Ikke plukkes fra hverandre bit for bit, som regjeringa her legger opp til.  Forslagene innbærer økt risiko for bonden, mindre forutsigbarhet, flytter enda mer makt til dagligvarekjedene og svekker både produksjons- og inntektsmålet.  Ensidig fokus på lavest mulig pris og effektivitet er ikke svaret på kravene som norske forbrukere setter til norsk mat, sa Bartnes til komiteen. 

Hovedmålene må videreføres

- Summen av forsalgene vil over tid føre til en sentralisering og mindre produksjon på norske ressurser.  Vi vil at Stortinget viderefører matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraft som overordna mål for norske landbrukspolitikk.  Vi avviser med dette kostandseffektiv matproduksjon som et hovedmål for landbrukspolitikken. Det vi derimot må ha er en politikk som stimulerer til bruk arealene landet rundt, og øke matproduksjon på norske ressurser, fortsatte Bartnes.

Markedsordningene må styrkes - ikke svekkes 

Regjeringa forslår også å svekke flere av de samvirkebaserte markedsordningene. Blant annet vil de flytte ansvaret for markedsbalansering av korn fra Norske felleskjøp til Landbruksdirektoratet og fjerne markedsregulering på både eggproduksjon og geitemelkproduksjonen.
 
-    Dette vil øke prisvariasjonene, usikkerheten for avsetning, sentralisering og mer kontraktsproduksjon med mer vertikal integrering som resultat.  Regjeringa sørger med det for å svekke bondens innflytelse i verdikjeden og fortsterker maktkonsentrasjonen hos dagligvarekjedene.  Er det den uviklinga Stortinget ønsker seg? 

-    Vi mener dette vil føre til mindre – ikke mer – norsk matproduksjon.  Dagens system er effektivt og enkelt og administere. Det gir både små og store produsenter nødvendig sikkerhet for pris og avsetning.  Bonden sikres marginere som igjen gir rom for innovasjon og mangfold. Markedsordningene må styrkes, ikke svekkes. 

  • Les hele innlegget til Lars Petter Bartnes her. 
  • Høringa i næringskomiteen pågår fram til ca. kl. 17.00 torsdag. Du kan følge den direkte her. 

Kan levere mer melk

Melkekvotene for kumelk øker med fem prosentpoeng for å demme opp for usikkerhet i markedet.

Årsmøtet i Norges Bondelag er utsatt

Styret har vedtatt å utsette representantskapsmøtet og årsmøtet 9.-11. juni. Så snart situasjonen tilsier det, vil det bli vurdert en nytt tidspunkt for gjennomføring av årsmøtet i 2020.

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Vil innføre «frikort» for permitterte

Våronna står for døren og det er et stort behov for arbeidskraft i landbruket. Nå foreslår Norges Bondelag å innføre et «frikort» slik at permitterte arbeidstakere motiveres til å søke jobb i næringa.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere