Kraftig inntektsløft

Økt verdiskaping og bærekraftig bruk av jorda i hele landet avhenger av at bonden tjener penger i det innenlandske markedet. Det må legges til rette for økte inntektsmuligheter for alle bønder og alle produksjoner. Med bedre markedsbalanse ligger det til rette for å bedre lønnsomheten uten at tiltakene som er gjort for å komme i balanse settes i spill.

For at Stortingets inntektsmål fra 2017 skal oppfylles, og inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet reduseres, må årets jordbruksoppgjør bidra til å gi bøndene et kraftig inntektsløft.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever:

  • Økning i alle målpriser utover KPI.
  • Økte arealtilskudd for korn, potet, grønnsaker, frukt og bær.
  • Økte husdyrtilskudd for de grovfôrbaserte produksjonene og økte driftstilskudd for ammeku og melk. Innføre et driftstilskudd for sau.
  • Prinsnedskrivingstilskudd for korn som ivaretar konkurransekraft.
  • Økt kulturlandskapstilskudd til alt areal.

Løft for produksjoner med svakest økonomi

I år er det særlig produksjoner med lavest inntekt som må prioriteres. Dette gjelder i størst grad bønder med de tre produksjonene ammeku/storfekjøtt, sau og korn. Dette er produksjoner som er viktige for å kunne utnytte arealressursene optimalt – over hele landet.

Disse produksjonene løftes gjennom styrka kornøkonomi, et nytt driftstilskudd for sau, økt husdyrtilskudd for ammeku samt styrking av beitetilskudda.

Bønder i hele landet

For å ta i bruk all dyrka mark til matproduksjon, og ivareta en spredt matproduksjon trengs aktive produsentmiljø over hele landet. Områder som mister produksjonsandeler og der industristrukturen står i fare grunnet lav voluminngang, må få fokus. Nord-Norge er spesielt utsatt med tanke på foredlingsanlegg. Frakttilskudd er et målretta virkemiddel for å styrke områder som mister produksjonsandeler, tillegg til at det legger til rette for likere vilkår for matproduksjon over hele landet. Sjøl om bruksnedgangen har bremsa opp, trengs tiltak for sårbare produsentmiljøer med mål om å bygge bærekraftige produksjonsklynger over hele landet.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever:

  • At distriktstilskuddet for mjølk i Nord-Norge økes og at det der kan tas hensyn til voluminngang i foredlingsindustrien ved vurdering av IBU-midler.
  • At fraktordningene for slakt og kraftfôr styrkes.

Økte inntektsmuligheter små og mellomstore bruk

Det har skjedd en stor strukturendring i norsk landbruk, med stadig færre og større enheter som et resultat av endringene i virkemiddelapparatet i 2014. En bærekraftig produksjon må ta utgangspunkt i ressurser i tilknytning til gården. Økte jordleiepriser er et resultat av strukturendringene. Gjennom innføringen av tilskuddet til små og mellomstore melkebruk ved jordbruksoppgjøret 2018 er det tatt et tydelig strukturgrep. For å ivareta familielandbruket og en bruksstruktur i tråd med arealgrunnlaget må virkemidlene tilpasses dette. Ikke minst gjelder dette grøntsektoren, som fikk de største utslagene etter at Staten fjernet tak på flere av tilskuddene. For å jevne ut stordriftsfordelene vil jordbruket innføre øvre grense (tak) og/eller trappetrinn i tilskuddsordninger for alle produksjoner.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever:

  • Innføring av tak for husdyrtilskudd.
  • At beløpsavgrensingen på 530.000 kr/foretak for husdyrtilskudd opprettholdes.
  • Innføring av tak for arealtilskudd og/eller differensierte satser for arealtilskudd for planteproduksjoner.
  • Kvotetaket for ku- og geitemelk senkes til hhv. 600.000 liter for kumelk og 200.000 liter for geitemelk.

Tak og differensierte satser er omtalt under de ulike produksjonene i hhv kapittel 9 og 10.

Økt norskandel og høyere selvforsyning

Et størst mulig marked for norske landbruksvarer er nøkkelen til å ha et landbruk over hele landet som holder arealene i drift. Økt norskandel, både i fôr og mat, gir grunnlag for økt verdiskaping og høyere sjølforsyningsgrad.

Økt norskandel i maten

Følge opp rapporten "Grøntsektoren mot 2035" og det ambisiøse mål for norsk grøntproduksjon. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det er viktig å legge til rette for økt norskandel for frukt, grønt, bær og potet og vil følge opp grøntsatsinga. Jordbrukets forhandlingsutvalg er bekymra for sentralisering av potetproduksjonen, og vil utrede virkemidler for å sikre en potetproduksjon over hele landet.

Matkornsatsing: I tillegg til å stimulere til dyrking av matkorn gjennom bedre økonomi, kreves det utvikling og teknologi på alle ledd i verdikjeden. Dette krever samarbeid, fra bonden og jordbruksavtale til handelen, med mål om å øke produksjon og forbruk av norsk matkorn og proteinvekster.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at virkemidlene innrettes slik at kornøkonomien styrkes og at det er lønnsomt å bruke jorda over hele landet. Økt norskandel er et mål også for de økologiske produksjonene, i dag tar importen en stor andel av veksten.

Økt norskandel i fôret

Mer norske råvarer i kraftfôret gir umiddelbar effekt på norskandelen i fôret, for alle dyreslag. Økt norskandel i kraftfôret krever mer norsk protein, både i fôrkorn og i form av andre vekster, og mer av ønska kornkvaliteter for karbohydratandelen.

Lønnsomheten i kornproduksjon må derfor styrkes med en kombinasjon av økte priser og arealtilskudd, med særlig styrking av kornproduksjonen i marginale kornområder. Dette er viktig også for å opprettholde grasproduksjon i andre deler av landet.

Målprisen for korn økes. I tillegg må arealtilskudd korn økes mer i arealsone 3 og 5 for å styrke kornproduksjonen i de mer marginale områdene

Jordbrukets forhandlingsutvalg vil videreføre forskning på og stimulere til økt nyutvikling av proteinråstoff i Norge, inkludert økt proteininnhold fôrkorn og tilsettingsstoffer/bearbeiding.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at tilskudd til frøavl styrkes gjennom økt garantitilskudd for kløver.

For å utnytte beiteareal bedre vil Jordbrukets forhandlingsutvalg stimulere sterkere til økt bruk av beiteressursene. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at satsene på beitetilskuddet styrkes vesentlig både for småfe og storfe – på inn- og utmark.

Styrke velferdsordningene

Gode velferdsordninger er viktig for å ivareta bondens helse og velferd. Sikker tilgang til avløsertjenester og økonomisk trygghet ved sykdom er dessuten av stor betydning for dyrevelferden. En styrking av velferdsordningene er et godt og målrettet rekrutterings- og likestillingstiltak. Jordbrukets forhandlingsutvalg prioriterer velferdsordningene høyt i årets jordbruksoppgjør.

Fra bås til løsdrift - Investeringspakke for melk- og storfekjøttproduksjonen

Kravet om løsdrift gjelder fra 2034 og utløser behov for investeringer i milliardklassen. 60 prosent av besetningene og 47% av melkekuene er fremdeles i båsfjøs og må bygges om. Disse gårdene er svært viktige for å opprettholde et aktivt jordbruk i hele landet. Løsdriftskravet er satt av Stortinget og utløser et investeringsbehov utover det «normale» investeringsbehovet. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener derfor at myndighetene må sette norske storfeprodusenter i stand til å gjennomføre et slikt løft. NIBIO har beregna det totale investeringsbehovet i driftsbygninger i løsdriftsfjøs til å være 18 til 22,8 milliarder kroner. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever en ekstraordinær og flerårig investeringspakke over statsbudsjettet, ut over IBU-midlene i jordbruksavtalen, for å møte investeringsbehovet som er utløst av løsdriftskravet. Det må tas hensyn til målet om å opprettholde en bruksstruktur tilpassa arealgrunnlaget i ulike deler av landet. For år 1 (2022) settes omfanget av pakka til 450 mill. kroner.

Klimavennlig og bærekraftig matproduksjon

Bærekraftig mat i Norge handler både om å utvikle matproduksjonen i en stadig mer bærekraftig retning og samtidig jobbe for at matforbruket må sees i sammenheng med de norske arealressurser.

Klimaavtalenvtalen som Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har undertegnet med regjeringa ligger til grunn for samarbeidet om klimaarbeidet i landbruket. Landbrukets klimaplan følger opp avtalen.

Jordbrukets forhandlingsutvalg understreker at jordbruket har satt ambisiøse klimamål som er mulig å nå hvis vi gjennomfører tiltakene i landbrukets klimaplan. Men omlegging til en mer klimavennlig matproduksjon er ikke gratis. Som alle andre næringsdrivende, er også bøndene avhengige av gode økonomiske støtteordninger for å iverksette tiltakene.

Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at:

  • Virkemidler for å gjennomføre landbrukets klimaplan økes og målrettes.
  • Klimatiltak blant annet for å redusere fossile utslipp i jordbruket finansieres med midler fra Klima- og energifondet.
  • Tiltak som opprettholder og helst øker norsk matproduksjon, istedenfor at ytterligere norske jordbruksarealer og utmarksbeiter går ut av drift, prioriteres.
  • Tiltak som bidrar til bedre ressursutnyttelse og bruk av norske jordbruksarealer og utmarksbeiter prioriteres.
  • Arbeidet i regnskapsgruppa prioriteres.