Matsvinn
Følgende definisjon av matsvinn ligger til grunn for avtalen og måling av resultatene:

"Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet."
Som følge av denne definisjonen regnes som matsvinn når nyttbare deler av mat produsert for mennesker ender som blant annet dyrefôr.
Partene skal bidra til en best mulig ressursutnyttelse i hele verdikjeden. Selv om eventuelt svinn før slakte-/høstetidspunktet ikke regnes som matsvinn, skal bransjen likevel søke å innhente data for primærleddet og utføre tiltak som kan redusere svinn.

Fem departement og 12 bransjeorganisasjoner skrev i dag under på «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn». Klima- og miljøminister Vidar Helgesen kalte avtalen historisk og understreket at dette er en forpliktende avtale mellom likeverdige parter.

-Når vi jobber sammen får vi til mer enn når vi jobber hver for oss, sa Helgesen.

Han viste til at Norge er det landet i verden som har det mest ambisiøse målet for å redusere matsvinn med 50 prosent reduksjon innen 2030.

-Ingen land setter seg mer hårete mål enn oss, sa Helgesen.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne vektla blant annet økt bevissthet blant både aktører i bransjen, men også hos forbrukerne.

-En undersøkelse viste at 64 prosent av de spurte tror de kaster mindre enn de faktisk gjør, sa Horne.

Jobber sammen

Matsvinn er både et miljøproblem og en utfordring for klimaet. Anslag viser at hvis matsvinn var et land, ville det hatt verdens tredje største utslipp av klimagasser. Hvordan vi produsere, transporterer og lagrer mat, samt hvordan vi behandler matavfall, påvirker miljøet vårt. Mindre matsvinn vil bidra til å redusere presset på miljøet, reduksjon av klimagassutslipp, bedre ivaretakelse av ressursene og til global matsikkerhet.

-Det er et ambisiøst mål, understreket Anne Thorine Brotke og vektla at arbeidet med å bruke så mye som mulig av en råvare i jordbruksnæringen allerede er i gang.

- For oss som bønder står det sentralt å nytte råvarene vi produserer best mulig. Vi har allerede flere gode ordninger for primærjordbruket som sikrer dette. For eksempel når matvarene egner seg bedre til å bli bearbeidet enn å bli solgt direkte til konsum som epler til press eller dårlig matkorn benyttes til fôrkorn, sa Brotke.

Viktig avtale

Formålet med bransjeavtalen er å jobbe for bedre utnyttelse av ressurser og råstoff i egen næring ved å forebygge og redusere matsvinn i hele matkjeden. Bedriftene som undertegner tilslutningserklæringen forplikter seg til å bidra i arbeidet med å redusere matsvinn.

Behovet for en slik avtale er tydelig.  En tredjedel av all mat som produseres i verden blir aldri spist fordi maten blir ødelagt eller kastet. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftmål om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. I tillegg pålegger Paris-avtalen alle land på sikt å melde inn mer ambisiøse nasjonale bidrag for å redusere klimautslipp.