Ola Hytjan driver Nedre Hexeberg gård i Frogner i Lillestrøm kommune. Her driver han i overkant av 200 mål med korn og noe frø. Gården ligger hovedsakelig i bratte og bølgende åssider langs bredden av elva Leira, som flommer over, og inn på jordet til Ola, flere ganger i året. For at ikke jordsmonnet skal renne ut og forsvinne med elveløpet, har Ola sådd til gras i en kantsone langsmed elvekanten.


Det er ganske mye fart i elva. Så den graver med seg bra med jord, spesielt hvis jorda ligger åpen og bearbeida.

Ola Hytjan

Blir mer lønnsomt

Målet med kantsonen er todelt: å armere jorda langs elveløpet så den holder seg på plass og ikke forsvinner med elva, og å hindre at næringsstoffene fra jordet renner ut i elva. For å hindre forurensning, og ikke minst for at næringsstoffene skal brukes til å få best mulig hveteavling.

Ola forteller at kantsonen har ligget der hvertfall siden år 2000, og ble etablert av pappa Bjørn Egil da han slutta med ku og gikk over til kornproduksjon på arealene som til da hadde vært brukt til beite og gras.


- Da beholdt vi en grassone nederst mot elva.  Vi så at det minst annethvert år ikke ble noen høstbar avling her nede, fordi elva var oppi det før vi fikk treska kornet og det ble fullt av silt og rusk og ikke bra. Ola etablerte kantsonen på nytt i 2022.

- Jeg sådde den om fordi det begynte å bli dårlig med gras og mye ugras – kveke, tistel og orebusker. Den består av en vanlig grasblanding - Spire surfôrblanding og noe kløverfrø.

- Er det noe jobb med kantsonen ellers?
- Man trenger ikke gjøre noe med den i sesongen. Jeg synes det er greit å pusse den midt på sommeren og nå på høsten, for å hindre at busker og kratt skal begynne å etablere seg. Jeg vil jo ikke at åkerkanten skal gro igjen.


- Når du pusser den, bruker du da graset til noe?
- Nei. Av samme grunn som at vi ikke høster korn her. Det blir ikke noe bra fôr ettersom det er fullt av sand og leire. Vi har prøvd å lage høy av det. Men når enga er gammel, blir det ikke bra gras.


- Vil du si at kantsonen er økonomisk lønnsom?
- Ja – det er blitt mye bedre betalt, i form av at vi får et tilskudd for å ha gras på flomutsatt areal. Det blir hvertfall bedre enn det som normalt sett blir avling her. Hvis vi hadde vært sikre på at vi fikk god avling her, ville vi sådd korn, som ville betalt mer. Men sånn som avlinga blir på dette arealet lønner det seg, sier Ola.

Fakta:

  • Bøndene rundt Oslofjorden har fått konkrete krav til å gjøre miljøtiltak for å redde fjorden, og oppslutningen om tiltakene har vært stor.
  • Ola Hytjan er en Oslofjordbonde – en av våre dyktige bønder som produserer mat i nedbørsfeltet til Oslofjorden, og som gjør tiltak som bidrar til mindre forurensning av fjorden. 
  • Stortinget krever at norske bønder produserer mer mat, som en del av landets beredskap