Her er regjeringas tapte kampar

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Bartnes, Pollestad og Dale
Både leiar i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, saksordførar for jordbruksmeldinga i næringskomiteen, Geir Pollestad (SP) og landbruksminister Jon Georg Dale (FrP) sa i dag at dei var fornøgde med innstillinga til landbruksmelding. Den som har minst grunn til å vere fornøgd er statsråden, som har fått igjennom svært få av forslaga sine. Bildet er tatt på Norges Bondelag sin frukost utanfor Stortinget i dag tidleg.

Etter at innstillinga til jordbruksmelding vart lagt fram i dag, har landbruksministeren skrytt av sigrane sine. Men ein gjennomgang av innstillinga viser at regjeringa får gjennomslag for svært få av forslaga sine.

I dag kom næringskomiteen endeleg med si innstilling til jordbruksmelding, og i innstillinga er dei fleste av regjeringa sine endringsforslag stoppa. Det er Norges Bondelag svært glad for. Fleire politikarar har i dag skrytt av kor store gjennomslag dei har fått for sine forslag i næringskomiteen. Blant dei er landbruksminister Jon Georg Dale. Men ein gjennomgang av den opphavelege meldinga og innstillinga frå næringskomiteen viser at regjeringa har gått på langt fleire nederlag enn kva dei har fått gjennomslag for i denne prosessen.

Dette er forslaga frå regjeringa som vart avvist av næringskomiteen:

At kostnadseffektiv matproduksjon skal vere hovudformålet med norsk matproduksjon

«Hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon», heiter det i regjeringas forslag til jordbruksmelding.

Fleirtalet i næringskomiteen går derimot inn for at hovudformålet med jordbrukspolitikken skal vere å auke matproduksjonen med grunnlag i norske ressursar, og understreker at formålet med å auke matproduksjon er å auke sjølvforsyningsgraden, styrke beredskapen og dekke etterspørselen. Komiteen meiner også at arealressursen er den viktigaste ressursen i jordbruket.

For å sikre rekruttering og for å løfte inntektsmoglegheitene i næringa, meiner næringskomiteen at inntektsmålet skal vere å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God marknadstilpassing og produktivitetsutvikling vil vere ein føresetnad for inntektsdanninga. Det er mykje meir presist enn regjeringa sitt forslag om å vidareføre inntektsmålet i jordbruket,.

Å avvikle fleire av marknadsordningane

I jordbruksmeldinga foreslår regjeringa å fjerne marknadsordningane for korn, geitemjølk, egg, eple og matpotet. Fleirtalet i næringskomiteen, minus representantane frå Høgre og FrP ønskjer at produsentsamvirka framleis skal stå for marknadsbalanseringa, og gir ikkje regjeringa medhald i desse forslaga.

Avvikling av avløysartilskot ved ferie og fritid

Regjeringa foreslo å avvikle avløysartilskotet ved ferie og fritid. Komiteen vil utvikle tilskotet slik at det i størst mogleg grad bidrar til føremålet som er ferie og fritid.

Avvikling av tidlegpensjonsordninga

Regjeringa ville også avvikle tidlegpensjonsordninga. Det fekk dei ingen andre parti med seg på.

Å redusere talet på mjølkekvoteregionar frå 18 til 10.

Regjeringaspartia greidde ikkje å få fleirtal for å redusere talet på mjølkekvoteregionar til 10. Dei har fått med seg støttepartia på ei inndeling i 14 regionar.

Å gje Landbruksdirektoratet ansvar for å administrere nødvendige tiltak i kornsektoren og eggsektoren.

Desse forslaga som svekkar målprissystemet og marknadsregulatoren, fekk heller ikkje fleirtal.

At det ikkje lenger skal vere eit talfesta mål for økologisk produksjon og forbruk

Regjeringa ville skrote det talfesta målet for økologisk produksjon i Noreg. Fleirtallet vil at regjeringas strategi for økologisk landbruk skal innehalde eit konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat.

Duket for Matprisen 2019

11. november går Matprisen av stabelen, og Bondelaget er en av medarrangørene. Matprisen løfter frem og hedrer bønder, kokker og andre mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider.

Landbrukspodden om pelsdyrforbudet

Landbrukspodden om pelsdyrforbudet

Stortinget har vedtatt å legge ned pelsdyrnæringa. Hvorfor har dette skapt så store reaksjoner, hva vil den foreslåtte kompensasjonsordninga bety for de mange bøndene som er berørt og kan forbudet reverseres?

Ku på beite på Kjerringøy

Landbrukspodden om framtidas NRF

Denne uka byr Landbrukspodden på et gjenhør om framtida for Norsk Rødt Fe. Hvorfor blir NRF-genene stadig mer populære i utlandet og hvilke avlsegenskaper vil prioriteres framover?

Imponert over norsk antibiotika-arbeid

FN er imponert over norsk landbruks reduksjon av antiobiotikabruk. Det kom fram i Norges Bondelags side-arrangement til årets komité for matsikkerheit i Roma. Nestleiar Bjørn Gimming sa norske bønder er stolte over låg antibiotikabruk.

Landbrukspodden om nedskalering av melk

Landbrukspodden om melkeenigheten

Staten og Norges Bondelag er enige om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover. Hva ble de enige om og hva innebærer dette for den norske bonden og for norsk landbruk?

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere