Her er regjeringas tapte kampar

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Bartnes, Pollestad og Dale
Både leiar i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, saksordførar for jordbruksmeldinga i næringskomiteen, Geir Pollestad (SP) og landbruksminister Jon Georg Dale (FrP) sa i dag at dei var fornøgde med innstillinga til landbruksmelding. Den som har minst grunn til å vere fornøgd er statsråden, som har fått igjennom svært få av forslaga sine. Bildet er tatt på Norges Bondelag sin frukost utanfor Stortinget i dag tidleg.

Etter at innstillinga til jordbruksmelding vart lagt fram i dag, har landbruksministeren skrytt av sigrane sine. Men ein gjennomgang av innstillinga viser at regjeringa får gjennomslag for svært få av forslaga sine.

I dag kom næringskomiteen endeleg med si innstilling til jordbruksmelding, og i innstillinga er dei fleste av regjeringa sine endringsforslag stoppa. Det er Norges Bondelag svært glad for. Fleire politikarar har i dag skrytt av kor store gjennomslag dei har fått for sine forslag i næringskomiteen. Blant dei er landbruksminister Jon Georg Dale. Men ein gjennomgang av den opphavelege meldinga og innstillinga frå næringskomiteen viser at regjeringa har gått på langt fleire nederlag enn kva dei har fått gjennomslag for i denne prosessen.

Dette er forslaga frå regjeringa som vart avvist av næringskomiteen:

At kostnadseffektiv matproduksjon skal vere hovudformålet med norsk matproduksjon

«Hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon», heiter det i regjeringas forslag til jordbruksmelding.

Fleirtalet i næringskomiteen går derimot inn for at hovudformålet med jordbrukspolitikken skal vere å auke matproduksjonen med grunnlag i norske ressursar, og understreker at formålet med å auke matproduksjon er å auke sjølvforsyningsgraden, styrke beredskapen og dekke etterspørselen. Komiteen meiner også at arealressursen er den viktigaste ressursen i jordbruket.

For å sikre rekruttering og for å løfte inntektsmoglegheitene i næringa, meiner næringskomiteen at inntektsmålet skal vere å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God marknadstilpassing og produktivitetsutvikling vil vere ein føresetnad for inntektsdanninga. Det er mykje meir presist enn regjeringa sitt forslag om å vidareføre inntektsmålet i jordbruket,.

Å avvikle fleire av marknadsordningane

I jordbruksmeldinga foreslår regjeringa å fjerne marknadsordningane for korn, geitemjølk, egg, eple og matpotet. Fleirtalet i næringskomiteen, minus representantane frå Høgre og FrP ønskjer at produsentsamvirka framleis skal stå for marknadsbalanseringa, og gir ikkje regjeringa medhald i desse forslaga.

Avvikling av avløysartilskot ved ferie og fritid

Regjeringa foreslo å avvikle avløysartilskotet ved ferie og fritid. Komiteen vil utvikle tilskotet slik at det i størst mogleg grad bidrar til føremålet som er ferie og fritid.

Avvikling av tidlegpensjonsordninga

Regjeringa ville også avvikle tidlegpensjonsordninga. Det fekk dei ingen andre parti med seg på.

Å redusere talet på mjølkekvoteregionar frå 18 til 10.

Regjeringaspartia greidde ikkje å få fleirtal for å redusere talet på mjølkekvoteregionar til 10. Dei har fått med seg støttepartia på ei inndeling i 14 regionar.

Å gje Landbruksdirektoratet ansvar for å administrere nødvendige tiltak i kornsektoren og eggsektoren.

Desse forslaga som svekkar målprissystemet og marknadsregulatoren, fekk heller ikkje fleirtal.

At det ikkje lenger skal vere eit talfesta mål for økologisk produksjon og forbruk

Regjeringa ville skrote det talfesta målet for økologisk produksjon i Noreg. Fleirtallet vil at regjeringas strategi for økologisk landbruk skal innehalde eit konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat.

Ku på beite på Kjerringøy

Kan gi tilliten Mattilsynet trenger

Rapporten om Mattilsynets forvaltningspraksis ble lagt fram i dag. Den befester tillitskrise. Bondelaget har tro på flere av endringsforslagene.

Landbrukspodden om EU-kampen

Landbrukspodden om EU-kampen

Den 28. november markerte vi 25 års-jubileum for EU-avstemninga i 1994. Hvorfor ble EU-kampen så viktig for norsk landbruk, hvordan jobba Bondelaget for gjennomslag og hvorfor gikk det som det gikk?

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Landbrukspodden om Uår

Landbrukspodden om klimatilpasning og filmen Uår

I dokumentarfilmen Uår drar den tørkerammede melkebonden Einar Kiserud til Malawi. Her møter han bønder han har mye til felles med. Hvordan tilpasser vi framtidas matproduksjon til et klima i endring?

Regjeringa lar uretten stå

–Det økte erstatningsbeløpet per mink betyr fremdeles ikke full erstatning for alle pelsdyrbøndene som mister livsgrunnlaget sitt, sier Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige og bondelagsleder Lars Petter Bartnes signerer ny samarbeidsavtale.

Ny forsikringsavtale med Gjensidige

Det viktigste for oss har vært å sikre våre medlemmer det beste forsikringstilbudet vi kunne få, og med spesielt gunstige betingelser for ungdom.

Enighet om minst mulig villsvin

- Det er bare ulv som drar flere tilhørere på møter enn villsvin, åpnet Gunnar Gundersen møtet som Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Norges Bondelag arrangerte i Askim tirsdag kveld. Overfor nærmere 200 tilhørere berømmet han arrangørene for å rette fokus på grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge før den nasjonale handlingsplanen var presentert.

- Den viktigste årsaken til konflikten

Bondelaget mener at Riksrevisjonen burde sett nærmere på hvorfor Stortingets bestandsmål for rovdyr ikke blir fulgt opp. I dag var det høring på Stortinget.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere