Her er regjeringas tapte kampar

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Bartnes, Pollestad og Dale
Både leiar i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, saksordførar for jordbruksmeldinga i næringskomiteen, Geir Pollestad (SP) og landbruksminister Jon Georg Dale (FrP) sa i dag at dei var fornøgde med innstillinga til landbruksmelding. Den som har minst grunn til å vere fornøgd er statsråden, som har fått igjennom svært få av forslaga sine. Bildet er tatt på Norges Bondelag sin frukost utanfor Stortinget i dag tidleg.

Etter at innstillinga til jordbruksmelding vart lagt fram i dag, har landbruksministeren skrytt av sigrane sine. Men ein gjennomgang av innstillinga viser at regjeringa får gjennomslag for svært få av forslaga sine.

I dag kom næringskomiteen endeleg med si innstilling til jordbruksmelding, og i innstillinga er dei fleste av regjeringa sine endringsforslag stoppa. Det er Norges Bondelag svært glad for. Fleire politikarar har i dag skrytt av kor store gjennomslag dei har fått for sine forslag i næringskomiteen. Blant dei er landbruksminister Jon Georg Dale. Men ein gjennomgang av den opphavelege meldinga og innstillinga frå næringskomiteen viser at regjeringa har gått på langt fleire nederlag enn kva dei har fått gjennomslag for i denne prosessen.

Dette er forslaga frå regjeringa som vart avvist av næringskomiteen:

At kostnadseffektiv matproduksjon skal vere hovudformålet med norsk matproduksjon

«Hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon», heiter det i regjeringas forslag til jordbruksmelding.

Fleirtalet i næringskomiteen går derimot inn for at hovudformålet med jordbrukspolitikken skal vere å auke matproduksjonen med grunnlag i norske ressursar, og understreker at formålet med å auke matproduksjon er å auke sjølvforsyningsgraden, styrke beredskapen og dekke etterspørselen. Komiteen meiner også at arealressursen er den viktigaste ressursen i jordbruket.

For å sikre rekruttering og for å løfte inntektsmoglegheitene i næringa, meiner næringskomiteen at inntektsmålet skal vere å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God marknadstilpassing og produktivitetsutvikling vil vere ein føresetnad for inntektsdanninga. Det er mykje meir presist enn regjeringa sitt forslag om å vidareføre inntektsmålet i jordbruket,.

Å avvikle fleire av marknadsordningane

I jordbruksmeldinga foreslår regjeringa å fjerne marknadsordningane for korn, geitemjølk, egg, eple og matpotet. Fleirtalet i næringskomiteen, minus representantane frå Høgre og FrP ønskjer at produsentsamvirka framleis skal stå for marknadsbalanseringa, og gir ikkje regjeringa medhald i desse forslaga.

Avvikling av avløysartilskot ved ferie og fritid

Regjeringa foreslo å avvikle avløysartilskotet ved ferie og fritid. Komiteen vil utvikle tilskotet slik at det i størst mogleg grad bidrar til føremålet som er ferie og fritid.

Avvikling av tidlegpensjonsordninga

Regjeringa ville også avvikle tidlegpensjonsordninga. Det fekk dei ingen andre parti med seg på.

Å redusere talet på mjølkekvoteregionar frå 18 til 10.

Regjeringaspartia greidde ikkje å få fleirtal for å redusere talet på mjølkekvoteregionar til 10. Dei har fått med seg støttepartia på ei inndeling i 14 regionar.

Å gje Landbruksdirektoratet ansvar for å administrere nødvendige tiltak i kornsektoren og eggsektoren.

Desse forslaga som svekkar målprissystemet og marknadsregulatoren, fekk heller ikkje fleirtal.

At det ikkje lenger skal vere eit talfesta mål for økologisk produksjon og forbruk

Regjeringa ville skrote det talfesta målet for økologisk produksjon i Noreg. Fleirtallet vil at regjeringas strategi for økologisk landbruk skal innehalde eit konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat.

Landbrukspodden Panengstuen

Landbrukspodden om framtida for Nortura

De siste årene har vært preget av svake resultater for Nortura. Høsten 2019 fikk samvirket ny sjef, og vi lurer på hva hun skal gjøre for å snu skuta?

Meld deg på Øko2020!

Hvordan kan landbruket bidra til en mer klimavennlig og bærekraftig framtid? Dette blir et sentralt spørsmål under den nasjonale kongressen om økologisk landbruk 21. og 22.januar.

Er kjøtt bærekraftig

Landbrukspodden om kjøtt og bærekraft

Nok et gjenhør med en populær episode fra året som gikk når vi spør om kjøtt er bærekraftig? Silje Lundberg i Naturvernforbundet og Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse er på plass i studio for å gi svar.

Lars Petter Bartnes ønsker god jul, her fra kantina i Landbrukets Hus i Oslo.

Julehilsen fra Bondelagslederen

Når jeg ser tilbake på året tenker jeg at det har skjedd mye. Språkrådet kårer hvert år årets ord, og årets liste er interessant nok i seg selv. Likevel klarte jeg ikke la være å spekulere i hvordan vår liste ville sett ut, og mistenker at disse ordene hadde tronet høyt på toppen; dyrevelferd, melkekutt, grøntsatsing og klimaavtale. Dette er alle ord som det ligger mye bak.

Åpner dørene 

Tirsdag kan du få et innblikk i fjørfeproduksjon, når fjørfebønder deler hverdagen i sosiale medier.

Landbrukspodden oppsummerer halvåret høsten 2019

Landbrukspodden oppsummerer halvåret som gikk

Året nærmer seg slutten og Landbrukspodden tar et tilbakeblikk før jula ringes inn. Det blir rom for både nedturer, oppturer og høydepunkter når Kato Nykvist, politisk redaktør i Nationen, er på plass i studio!

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
april

Kornkonferansen 2021

Oslo Kongressenter, Youngs gate 21, Oslo
Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere