Faglaga i jordbruket leverer felles krav til staten i jordbruksforhandlingene. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag utarbeider hvert sitt kravdokument, som de syr sammen til et felles krav.

De siste ukene har det vært spekulasjoner om posisjoner i forkant av et felles krav fra jordbruket. Nå offentliggjør Bondelaget organisasjonens opprinnelige krav. Her er Bondelagets krav. 

Utgangsposisjonen for Norges Bondelag i jordbruksforhandlingene 2021 var et krav på 2 114 millioner kroner. I tillegg til denne summen ble det foreslått en ekstra investeringspakke for å møte investeringsbehovet som er utløst av kravet om overgangen til løsdrift for melk- og storfekjøttproduksjon på 350 millioner kroner. Jordbrukets felles krav endte på 2 114 millioner kroner og investeringspakke på 450 millioner kroner etter forhandlingene med Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

- Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag går nå offentlig ut med vårt opprinnelige krav. Det gjør vi for å unngå videre spekulasjoner, sier Lars Petter Bartnes.

Om Bondelagets opprinnelige krav sier Bartnes:

- Vårt krav var godt gjennomarbeidet, og ville gitt alle bønder muligheter for en god inntektsvekst. Vårt krav var i tråd med organisasjonens prioriteringer, med fordeling mellom mindre og større bruk, høyt prioriterte velferdsordninger og  investeringer, sier Bartnes.

- Nå oppfordrer jeg de som er interessert til å sette seg inn i organisasjonenes kravdokument. Deretter må vi løfte blikket. Nå er det viktig å se framover, vi har viktigere kamper å kjempe enn å sette faglaga opp mot hverandre, sier bondelagslederen.

Etter bruddet i jordbruksforhandlingene 6. mai, er det statens tilbud som går videre til behandling i næringskomiteen på Stortinget. Jordbruksoppgjøret behandles i Stortinget 16. juni.