Henter klimaråd i Sverige
Gratis klimaråd til bønder er på trappene. En delegasjon fra norsk landbruk har sett til Sverige for å lære av deres erfaringer med klimarådgivning.
Svenske bønder har gjennom rådgivnings- og informasjonsprosjektet Greppa Näringen tilbud om gratis besøk og rådgivning på gården.
- Vårt mål er å gi bedre råd til norske bønder. Klima er vår tids største utfordring, vi vil motivere bønder til å ta gode klimavalg på gården, sier Bjørn Gimming, som er styremedlem i Norges Bondelag og jobber mye med klima- og miljøspørsmål.
Svenske Greppa Näringen skal gi bøndene verktøy for å produsere langsiktig og bærekraftig både for miljøet og økonomien. Men riktige tiltak på gården minsker både gårdens klimautslipp og avrenning til hav, innsjøer og vassdrag. Greppa Näringen tilbyr moduler innen alt fra jordpakking, anlegging av våtmarker, drenering, fosforstrategi, nitrogenstrategi, byggplanlegging, fôringsstrategi – til energi og klima. Målet er å gi praktiske råd tilpasset den enkelte bonde. Greppa Näringen er et samarbeid mellom svenske myndigheter, LRF (det svenske bondelaget), og ulike tilbydere av rådgivning. Finansieringen kommer fra EU og svenske myndigheter.
- Matproduksjonen skal være positivt for klimaet
Representanter fra Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgivning, Landbruksdirektoratet med flere deltok på studieturen. I tillegg til innlegg fra de som forvalter og driver rådgivningen, var det lagt inn besøk på en gård, for å se hvordan klimarådgivningen skjer i praksis.
På Trumpetaregården i Skara, Västre Götaland, driver far og sønn Pettersson økologisk produksjon av storfekjøtt og lam. Kartleggingen viser at de slipper ut 15,5 kilo CO2-ekvivalenter per kilo produsert kjøtt, hvilket er lavt i de svenske regnestykkene.
- Det viktigste klimaarbeidet de har gjort på Trumpetaregården, er å ha stor bevissthet i hvordan engene og beitene skjøttes for å få bedre avkastning. De bruker en annen grasblanding med mye kløver, og pløyer oftere, men ikke så dypt, sier Charlotta Norén, klimarådgiveren som har gitt råd på Trumpetaregården.
- Vårt utgangspunkt er at matproduksjonen skal være positivt for klimaet, sier sønnen Joakim Petterson. - Vår motivasjon for å gjøre endringer er at miljøet bedres og vi tjener penger på det. Joakim nevner kartlegging av jorda som et eksempel. Gjennom klimatkollen har de undersøkt hvilke stoffer som må tilføres jorda i større eller mindre grad. - Rapporten fra gården viser hvor mye CO2 og metan jeg slipper ut på gården, samt hvor mye diesel jeg bruker og hva jeg kan gjøre for å slippe ut mindre, nevner Joakim som et praktisk eksempel.
- Det har vært interessant å se på mulighetene til å ta den svenske rådgivningsmodellen til norske forhold, sier Bjørn Gimming etter besøket. - Norges Bondelag har som målsetting at landbruket skal være fossilfritt innen 2030. Da trenger vi verktøy for å gjøre bonden i stand til å nå det målet, slår Gimming fast.
Klimaråd for norske forhold
Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgivning utarbeider nå et prøveprosjekt med bredt anlagt rådgivningstilbud for klimasmart landbruk Prosjektet støttes av Landbruksdirektoratet.
Landbruket står for en betydelig andel av de norske klimagassutslippene. Den enkelte gårdbruker må derfor motiveres og utfordres til å iverksette hensiktsmessige tiltak. Det finnes pr i dag ikke et etablert enhetlig rådgivningstilbud for klima i landbruket.
Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving ønsker derfor gjennom dette forprosjektet å vurdere hva som trengs av kunnskap, kapasitet og ressurser for å etablere en enhetlig klimarådgivning som dekker et bredt utvalg av tema, og hvordan arbeidet med distribusjon av denne kunnskapen i næringen kan organiseres. Forprosjektet skal vurdere mulighetene for å etablere et bredt anlagt rådgivningstilbud for klimasmart landbruk.
