Helgesens 12 svar på ulvefloka

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Statsråd Vidar Helgesen fortalte i dag Stortinget hvordan han vil følge opp ulveforliket etter jaktnekten.

Like før jul i fjor stanset klima- og miljøminister Vidar Helgesen den planlagte fellingen av 32 ulv i ulvesonen.  Jakta ville fått bestanden ned på målet som flertallet på Stortinget satt i ulvemedlingen i fjor sommer. I dag fikk vite Stortinget vite hvordan regjeringen nå tenker å følge opp ulveforliket. 

- Vi står i en krevende situasjon når bestandsmålet er overoppfylt mens det ikke finnes dokumentert grunnlag for å gjøre uttak. I ulvemeldingen stod det at slike situasjoner kan oppstå, sa Helgesen.

  • Les hele redegjørelsen her.

Vurderer endringer i loven

Da Helgesen kunngjorde at han vil stanse lisensfellingen av ulv innenfor ulvesonen ble dette begrunnet med at det ikke finnes lovmessig grunnlag for å tillate jakta i Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Skadepotensialet er for lite, mente regjeringen. Nå ser de på muligheten for å gjøre endringer i Naturmangfoldloven slik at den "harmonerer bedre" med Bernkonvensjonen. 

- De tiltakene vi når er i gang med har som mål å redusere den uttryggheten som mange føler. Det er derfor vi vil overvåke ulvens atferd tettere. Vi vil også dempe konfliktnivået. Derfor ønsker vi å fylle ut det rettslige rammeverket der mulighetene i Bernkonvensjonen i dag ikke er fullt ut fylt opp i norsk lov, sa Helgesen som samtidig varslet at han vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak som Stortinget kan behandle før sommeren.

- En slik endring kan gi økt fleksibilitet i forvaltning og et noe bredere rettslig grunnlag for uttak av ulv, selv om det må understrekes at Bernkonvensjonens rammer er strenge, sier han.

12-punkts tiltaksliste

I tillegg presenterte statsråden en 12-punktliste av tiltak som regjeringen nå arbeider med i oppfølgingen av ulveforliket.

  1.  Be justisdepartementet om en ny vurdering av om Naturmangfoldloven kan gi hjemmel for felling på grunn av ulvens negative effekt på jaktretten.
  2. Ha lav terksel og høy beredskap for å felle ulv når den kommer i nærheten av beiteområder og utgjør en tilstrekkelig risiko for skade på beitedyr. Dette gjelder også før beitesesongen. Vil vurdere å senke treskelen ytterligere for felling i beiteprioriterte områder.
  3. Ha lav terksel for å felle ulv dersom den viser uønsket adfard i nærheten av folk. Miljødirektoratet gjør en faglig vurdering av om det har skjedd endringer i ulvens atferd, om den har blitt mer nærgående og mindre folkesky og om dette kan medføre større fare for folk.
  4. Statens Naturoppsyns bemanning blir styrket og lokal rovviltkontakter for å sikre at de kommer raskt til stedet når det kan være risiko for skade eller uønsket atferd.
  5. Spørsmålet om flere ulv gir et endret skadepotensial i og utnefor ulvesonen skal systemetaisk overvåkes og dokumenteres. Radiomekring av ulv er en del av dette arbeidet.
  6. Utreder mulige økonomsike kompensasjonsordninger for tap av rettigheter eller andre belastninger innenfor ulvesonen. Dette skal regjeringen komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett 2017.
  7. Utreder mulige ordninger for midler til kommuner med ynglinger innefor ulvesonen. Dette skal regjeringen komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett 2017.
  8. Miljødirektoratet skal utrede om det er faglig forsvarlig å åpne for lik jakttid innenfor og utenfor ulvesonen.
  9. Regjeringen er i ferd med å klargjøre en ny uanvhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge. Miljødirektoratet vil lage et anbudsforslag og gjennomføre et anbud for oppdraget.
  10. Miljødirektoratet skal samarbeide med Norge Jeger- og Fiskeforbund om å utvikle informasjon om veiledning om forvaltning av elgbestander i yngleområder for ulv. Jeger og rettighetshavere kan til en viss grad kompensere for tilstedeværelse av ulv ved å endre jaktstrategi slik at jaktuttaket ikke blir redusert i like stor omfang.
  11. Miljødirektoratet skal utrede behovet for eventuell opplæring av et mindre antall sporhunder som kan brukes ved felling av ulv. Dette vil foreligge i løpet av årets første kvartal.
  12. Miljødirektoratet skal lage en rapport om erfaringene fra bruk av løs på drevet halsende hund i Sverige denne vinteren. Dette vil foreligge i løpet av våren.

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere