Det mener Norges Bondelag som også påpeker vesentlige mangler i utredningen som ligger til grunn for Vidar Helgesens forslag om endringer i naturmangfoldloven.

Den 22. februar foreslo klima- og miljøministeren flere endringer i naturmangfoldloven for å gjøre det enklere å drive lisensjakt på ulv for å oppnå Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv. Statsråden har tidligere hevdet at det ikke har vært lovhjemmel for å oppfylle Stortingets vedtatte bestandsmål.

Advarer mot å støtte forslaget

Nå advarer Norges Bondelag om at Helgesens forslag tvert imot vil gjøre det vanskeligere, og advarer partiene bak ulveforliket på Stortinget som å støtte forslaget. Organisasjonen advarer også om store mangler i utredningen som ligger til grunn for forslaget.

- I stedet for å svare på Stortingets bestilling om å treffe tiltak som gjør at lisensjakta på ulv kan skje i henhold til Stortinget mål, foreslår Helgesen i realiteten å gjøre uttak av ulv enda vanskeligere. Vi har den hjemmelen vi trenger for en forsvarlig ulveforvaltning, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Han reagerer på at departementets egne merknader går i retning av å snevre inn handlingsrommet for å felle ulv.

- Blir departementets merknader til det nye lovforslaget stående som forarbeider til naturmangfoldloven vil det blir vanskeligere å regulere ulvebestanden både i og utenfor ulvesona, sier Bartnes.

Drøftelsen fra departementet forutsetter at dagens lovverk er til hinder for å gjennomføre rovviltnemndenes vedtak, og at de hensynene som kan vektlegges i skadevurderingen er begrenset. Norges Bondelag er ikke enig i dette, men frykter at det vil bli den gjeldende forståelsen dersom lovendringen med tilhørende lovforarbeid innføres. Dette vil også kunne begrense muligheten for lisensjakt også utenfor ulvesona.                                                                                                                                                                                                                                 

Mangelfullt utredningsarbeid gir økt risiko for mindre jaktadgang

Lovforslaget fra Klima- og miljødepartementet (KLD) skal gi adgang til «fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk». Tilsvarende ordlyd fremgår av Bernkonvensjonen. Men verken ordlyden i lovforslaget fra KLD eller i Bernkonvensjonen gir adgang til jakt. Det er dermed et juridisk spørsmål hvorvidt adgang til jakt kan innfortolkes i begrepene «fangst», «forvaring», eller «annen skjønnsom bruk».

Den eneste rettskilden som foreligger som taler for at jakt omfattes av den foreslåtte lovendringen i naturmangfoldloven, er en avgjørelse fra den Högsta förvaltningsdomstolen i Sverige foretatt i 2016. Den rettskildemessige vekten av avgjørelsen usikker, og det er mulig at EU og The Standing Committee ikke vil si seg enig i en slik lovtolkning.

- Avgjørelsen fra Sverige ikke er til hinder for at det på et senere tidspunkt blir problematisert om jakt faktisk er i samsvar med Bernkonvensjonen. Det er svært problematisk at Klima- og miljødepartementet overhodet ikke problematiserer denne risikoen i sitt høringsnotat, sier Lars Petter Bartnes.

Norges Bondelag leverer høringsuttalelse på foreslått endring i Naturmangfoldloven innen fristen 27. februar kl 24.00.