Foto: Kristelig Folkeparti (KrF)

De to største borgerlige partiene, Fremskrittspartiet og Høyre, har i Bondelagets analyser fått stryk for sin landbrukspolitikk.

- De ser for seg radikale endringer i jordbrukspolitikken, endringer som kan resultere i ulønnsom produksjon og mindre norsk mat. I en tid med sterk økning i folketallet i Norge og internasjonalt, samt truende klimaendringer, er det direkte uansvarlig og umoderne, sier Bjørke.

Her skiller lille Kristelig folkeparti seg ut i sitt partiprogram. Siden Hareide gjestet Norges Bondelags årsmøte i 2011 har partitoppene ved gjentatte anledninger erklært at KrFs landbrukspolitikk ikke er til salgs, blant annet av nestleder Hans Olav Syversen.

- Vi konstaterer at landbrukspolitikken er et område der Høyre, Krf, ikke kommer til å ha noen felles plattform. KrF representerer et gledelig ytterpunkt, sier Bjørke.

KrF ser ut til å støtte hovedelementene i den norske modellen, som er importvern, markeds- og produksjonsregulering, et inntektssystem med forhandlinger mellom stat og næring og juridiske virkemidler. KrF slår også fast at de rødgrønne må skiftes ut, dermed er det duket for en interessant konfrontasjon mellom det Bondelaget ser på som svært forskjellig politikk.

- Men retninga for landbruket får vi derfor ikke vite noe mer om før etter valget, og disse partiene peker på helt ulike retninger. Det fører til stor uvisshet om landbrukets sine rammevilkår ved en eventuell borgerlig valgseier, legger han til.

Bjørke peker også på formuleringen i KrFs partiprogram: «De som driver landbruk blir sikret en inntekt på linje med andre inntektsgrupper».

Regjeringen ser seg fornøyd med en inntektsøkning for bøndene på rundt 8 prosent fra 2009 til 2010, som var på linje med andre yrkesgrupper, ifølge SSB. Men veien opp til gjennomsnittsinntekt er fortsatt stor som vist på tabellen.

- KrF erkjenner at det er et inntektsgap, og at denne på tettes. Det er svært positivt. Men det trengs betydelig løft i overføringer, prisutvikling og investeringer for å nå KrF sitt mål om inntektsnivå på linje med andre grupper. Dette er et mål vi deler. sier Bjørke.

Dessutten viser tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning at den reelle inntekta for bøndene gikk ned med to prosent fra 2010 til 2011, som skyldtes dårlige kornavlinger og sterk kostnadsvekst.

- Vi ser frem til klar og tydelig støtte fra KrF til nødvendige tiltak og politikk også ved kommende jordbruksoppgjør, sier lederen av Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.