Oppdatert 8. april 2025

I denne saken kan du lese mer om veien fram til nytt tallgrunnlag fram til 8. mars i år da regjeringa la fram sin Stortingsmelding. 

Kort fortalt:

  • Mandag 3. oktober 2022 leverte Inntektsutvalget for jordbruket (Grytten-utvalget), sin rapport om hvordan inntektene i jordbruket skal bli målt. – Vi ser allerede nå at i viktige spørsmål om bondens økonomi svarer ikke utvalget ut våre faglige innspill og forventinger, uttalte Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag da. 

  • Etter en grundig høring internt i vår organisasjon, samt innspillsmøter med samarbeidene organisasjoner, samarbeidene regnskapslag og andre med oversikt over økonomien i landbruket, leverte vi i januar 2023 vårt høringssvar til landbruks- og matdepartementet. 

  • I november 2023 ble Budsjettnemnda for jordbruket satt i arbeid med å modifisere totalkalkylen slik at den kunne brukes i jordbruksforhandlingene 2024. Selv om budsjettnemnda skal gjøre endringer, står flere spørsmål uavklart. Stortinget må fortsatt ta stilling til de store spørsmålene om hvordan bondens inntekt skal måles. 

  • I mars 2024 kom regjeringas forslag til nytt tallgrunnlag, opptrappingsplan og økt selvforsyning. Bondelaget mente da at det var bra at regjeringa la fram planen, men at den ikke var god nok. Dermed ligger ansvaret hos Stortinget. Dette lå i stortingsmeldingen. 

  • I april 2024 klarte ikke Stortinget samle seg om et flertall da landbruksmeldinga ble behandlet. Norges Bondelag var svært skuffet, og pekte på at vi har vært en politisk kasteball. Sommeren 2024 krevde Stortinget ny behandling av tallgrunnlaget for å sikre et demokratisk vedtak. Behandlingen skulle skje innen februar 2025. 

  • 3. februar 2025 var det klart at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Krf, Venstre og Pasientfokus sikret flertall for nytt tallgrunnlag. De fem partiene er enige om tallgrunnlag likt det som ble brukt i jordbruksforhandlingene 2024, pluss en viktig forbedring i at antall timer i bondeårsverk i løpet av tre år trappes ned til 1700 timer.

  • 8. april 2025 ble Stortingsmelding 10 om prinsipper for tallgrunnlag m.m. vedtatt av Stortinget, og vi har et nytt tallgrunnlag for beregning av bondens inntekt. 

Humpete vei, men flere viktige seire

Bondelaget har hele veien jobbet for forbedringer i tallgrunnlaget og et bredt flertall bak et nytt tallgrunnlag som kan stå seg over tid. Bondelagets påvirkningskraft ført til flere seire for den norske bonden: 

  1. Det ble ingen hybridmodell som Grytten-utvalget foreslo. Dette ville blant annet betydd minimum 43 prosent normering. 

  1.  Det er en viktig milepæl at det er inntektsnivået av inntektene i jordbruket som skal sammenlignes med andre, ikke bare utviklingen av inntektene.  

  1. Det er ikke noe diskusjon lenger om utvikling skal måles i kroner eller prosent. Nå er det kroner som gjelder. Fordi inntektsnivået i jordbruket ligger lavere enjn sammenligningsgruppen, gir prosentvis lik inntektsutvikling lavere inntektsvekst i kroner i jordbruket.

  2. Et årsverk for bonden skal heretter være 1700 timer, som for andre i samfunnet. I gammelt tallgrunnlag var et bondeårsverk 1845 timer. 

  1. Kostnader til jordleie og kvoteleie er med.  

  1. Det er de nominelle rentene som beregnes, og ikke realrente 

  2. Bygge mest mulig på vanlige regnskapsprinsipper og det er lagt vekt på at man skal kunne kjenne seg igjen i grunnlaget 

  3. Vi har kommet et stykke på vei i forold til avkastning på egenkapital ved at det er lagt inn en avsetning til investeringer i avskrivbar kaptial basert på bokførte verdier.

Det er tydelig at Bondelaget har fått til flere endringer. Den viktigste seieren kom da en god del av Grytten-utvalgets forslag ikke ble tatt med i regjeringens forslag i landbruksmeldingen. Men fortsatt ønsket vi forbedringer på følgende punkter:

  • Ingen normering av inntekten før den sammenlignes med andre. 

  • Avkastning på all egenkapital.