Har foreslått en pakkeløsning

Publisert 27.09.2019
  • Tips en venn om denne siden

For å unngå at melkemarkedet renner over, må vi gjøre tiltak for å produsere mindre.

Bondelaget og Småbrukarlaget har fremmet en felles posisjon for hvordan melkeproduksjonen skal tas ned.

Bakgrunn
Det er endringer i WTO-avtalen som fører til at det fra 2021 ikke lenger vil være mulig å eksportere Jarlsbergost med eksportstøtte. Norge har eksportert om lag 10.000 tonn Jarlsbergost tilsvarende 100 mill. liter melk med eksportstøtte finansiert av bøndene selv over prisutjevningsordningen. Endringen medfører altså at 100 mill. liter melk blir overflødig.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er nå inne i en prosess med Landbruks- og matdepartementet hvor de skal finne ut hvordan reduksjonen i melkeproduksjon skal gjennomføres. I løpet av september skal de komme fram til en løsning som skaper balanse i melkemarkedet når eksportstøtten faller bort og sju prosent av melkevolumet blir overflødig. Les mer om nedskalering av melkevolumet.

Posisjonen er basert på hva organisasjonene har snakket om tidligere. Det er en pakke med tiltak som er foreslått, for å sikre en løsning som ivaretar best mulig den aktive bonden, melkeproduksjon over hele landet og lavest kostnader for bonden.

Pakken fra landbruksorganisasjonene følger opp sluttprotokollen fra jordbruksoppgjøret som pekte på utkjøp og forholdstall på disponibel kvote som deler av en løsning. I tillegg er det tatt inn bruk av forholdstall på grunnkvote. I pakken er det også bedt om medfinansiering fra staten.

Det er flere årsaker til at forslag om grunnkvote også er en del av pakken:

  • Det er en større og mer varig volumendring som skal skje, noe som bør berøre ikke bare den aktive bonden, men også andre eiere av melkekvoter.
  • Å opprettholde grunnkvoten øker ikke produksjonsmuligheten totalt sett, så lenge det er etterspørselen som begrenser.
  • Verdien av grunnkvotene har sin verdi i produksjonsmulighetene for norsk melkeproduksjon, volum og lønnsomhet. Det er framtidige inntjeningsmuligheter som gir den reelle verdien av kvoten. Hver liter grunnkvote får mindre verdi når framtidige markedsinntekter reduseres. Bondelaget mener derfor at framtidige markedsinntekter ivaretas best gjennom en rask tilpasning til nytt etterspørselsnivå.
  • Gitt at det må til en varig endring, så er det å bruke forholdstall på grunnkvoten, et tiltak med umiddelbar effekt – i stedet for et større kutt i forholdstall på disponibel kvote over lang tid.

Vi ønsker å bruke flere virkemidler, det er viktig for å ivareta inntektsnivået og uten at den aktive melkeprodusenten må ta hele belastningen.

 

 

Fakta og følelser om rovdyr

Syns du rovdyrsituasjonen kan være en kompleks og forvirrende sak? Vi har snakket med Erling-Aas eng, rovdyransvarlig i Norges Bondelag for å få litt mer oversikt.

Pelsdyr: Får full erstatning

Norges Bondelag og flere andre har arbeidet intenst for å få regjeringen til å skifte mening så de berørte bøndene skal få en rettferdig erstatning. Tirsdag kom avgjørelsen.

Viktig med riktige kutt for norsk jordbruk

-Vi skal kutte utslipp og tar oppgaven på alvor. Samtidig er jeg bekymret for konsekvensene de foreslåtte kuttene kan få, ikke bare for jordbruket, men for landet vårt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Valgnemnda er i gang

Styreleder og 2. nestleder i styret til Norges Bondelag stiller seg ikke til disposisjon for en ny periode. Valgnemnda jobber med å finne gode kandidater til styret.

Ulveavgjørelsen må ankes

I dag kom dommen fra Borgarting Lagmannsrett i saken der WWF gikk til sak mot staten fordi de mener norsk ulveforvaltning er ulovlig. Lagmannsretten kom til at vedtak om uttak av streifulv var gyldig. Lisensfellingsvedtaket på Osdalen og Julussa var derimot ugyldig.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere