Har EU grunnlag for å true med handelskrig?

Publisert 26.09.2012
  • Tips en venn om denne siden

Denne kronikken av Per Skorge om reaksjonene på styrket tollvern står på trykk i Dagens Næringsliv i dag.

EU rasler nå med sablene fordi Norge vil praktisere importvernet for jordbruksvarer slik avtalen i verdens handelsorganisasjon (WTO) gir oss rett til. Er det sannsynlig at EU vil gå til handelskrig?  

Landbruket er ikke en del av EØS-avtalen. Det er likevel slik at partene er enige om å utvikle den eksisterende handelen med landbruksvarer mellom EU og Norge (artikkel 19). Der heter det at ”videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.” Avtalen ble nylig revidert, og nye kvoter for tollfri import trådte i kraft 1. januar 2012. Da ble kvotene bl.a på ost økt med hele 60% til 7,2 millioner kilo pr år. Kvoten tilsvarer 10% av det norske ostemarkedet. Dette er en klar dreining i EUs favør på bekostning av norsk matproduksjon.

Det florerer av påstander om at endringene på tollsatsene vil redusere mulighetene for å importere dessertoster. Det er det ingen risiko for. Innenfor den tollfrie ostekvoten er det mer en god plass til all den brie, camembert, roquefort og andre dessertoster som omsettes i Norge. Hensikten med tollendringen er å begrense billigostimporten som ikke beriker osteutvalget. Den største utfordringen for mangfoldet i dagligvarehandelen er ikke importvernet, men at 65% av dagligvarehandelen er lavprisbutikker med smalt utvalg. Deres hylleplass, forretningskonsepter og utvalg påvirkes ikke av toll.

Importen av landbruksvarer fra EU til Norge er doblet i løpet av de siste 10 årene– og det  før de nye kvotene trådte i kraft.  I 2011 utgjorde importen fra EU 27 milliarder kroner. Motsvarende er eksporten fra Norge til EU er på ca 3 milliarder kroner pr år. Det er mange som de siste dagene har hevdet at utenlandske varer i stadig større grad blir utestengt fra det norske markedet. Situasjonen er den motsatte, importandelen øker svært raskt. Det er en betydelig fare for at den norske delen av matmangfoldet blir borte dersom det ikke settes inn tiltak. EØS-avtalens intensjon om at handelen med landbruksvarer skal skje på gjensidig fordelaktig basis, skjer ikke i praksis. Utviklingen er akselererende i EUs favør.

Endringene i praktiseringen av importvernet som Regjeringa nå legger opp til, er klart innenfor WTO-regleverket, og har ingenting med EØS-avtalen å gjøre. At EUs ambassadør i Norge ikke respekterer regelverket og vår handlefrihet ved å fremsette trusler mot norsk fiskeeksport, er skuffende. Dette er tomme trusler som ikke har hold i internasjonale avtaler. En slik opptreden er egnet til å svekke tilliten til det internasjonale handelsregelverket. Norges Bondelag forutsetter at Norge ikke lar seg påvirke av EUs trusler.

Bl.a. Fiskarlagets leder hevder at endringene i tollsatsene på landbruk kan skade fiskeeksporten. Dette er villedende. For det første er fisk og landbruk separate forhandlingsområder både i WTO- og EØS-avtalen. For det andre er det slik at fangstkvotene i EU er nedadgående og foredlingsindustrien der er stadig mer avhengig av norske fiskeråvarer. Denne industrien vil derfor ha stor interesse av at tollsatsene på fisk ikke øker. I denne saken er det slik at det er EU som har mest å tape om de ikke følger internasjonale regler.

Tollvern er en viktig pilar i internasjonale handelsavtaler. Både Norge og EU har behov for tollvern for å beskytte sin landbruksproduksjon. Stortinget har ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i år, bedt Regjeringa om å utnytte handlingsrommet i WTO-avtalen for å sikre et velfungerende importvern. På grunn av pris og kostnadsutviklinga i Norge har effekten av faste kronetollsatser blitt gradvis svekket. Alle vet at kroneverdien har endret seg betraktelig fra 1995 da WTO-avtalen ble inngått, og fram til i dag. Landbruksnæringa er svært tilfreds med at Regjeringa gjennom en styrking av tollsatsene legger til rette for å ivareta norsk næringsliv. Dette i motsetning til Høyre og Frp som går i mot endringen. Disse partiene prioriterer da import framfor norsk næringsmiddelindustri og råvareproduksjon.

Per Skorge
Generalsekretær i Norges Bondelag

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere