Forhandlingene om en ekstraordinær krisepakke i landbruket ble avsluttet med enighet mellom landbruket og staten i august, men pakken må endelig vedtas av Stortinget. I den anledning arrangerte næringskomiteen i dag høring i saken. Først ut var Bondelagets leder Lars Petter Bartnes, som blant annet beskrev en krisehåndtering  som fram til nå hadde forløpt seg i tre faser. 

-  Fase èn handlet om å få samla mest mulig fòr innad i det norske landbruket. Fase to handlet om å få endret regelverket slik at det blant annet var mulig å importere fòr og fase tre handlet om å forsterke avlingsskadeordningen med blant annet tildlig utbetaling, sa Bartnes.  

Bartnes skrøt av at Stortinget nå vil gjøre en rask behandling av saken, med tilhørende rask utbetaling for å redusere faren for at mange bønder blir stående i en likvididtetskrise. Samtidig advarte han mot at tørkekrisen kan gå inn i en fase fire i løpet av den kommende vinteren. 

- Denne fasen, som jeg håper vi ikke får oppleve, handler om å håndtere en situasjon hvor enkeltgårdbrukere fortsatt sitter med en stor økonomisk risiko og hvor det oppstår personlige problemer som følge av den dramatiske sommeren de har måttet håndtere. Det er viktig at vi har god beredskap på dette gjennom vinteren, sa Bartnes.  

Bartnes oppfordret komiteen til å vedta krisepakken, men også til å bidra til å ruste næringa bedre til å håndtere lignende kriser i framtiden. Konkret handler dette om å etablere egne nasjonale lagre for mat- og fòrkorn og om å etablere et eget klimafond for landbruket med skattefordel. 

Tine: - Langsiktig bekymring for dyresykdommer

Johnny Ødegård

Avlingssvikten som oppstod som følge av tørken i sommer gav økt import av grovfòr. Direktør for rådgiving og medlemsservice, politikk og samfunnskontakt, Johnny Ødegård, i Tine beskrev hvordan dette har gitt en usikkerhet og bekymring i verdikjeden for at det med fòret har blitt importert dyresykdommer. Tines klare oppfordring til stortingspolitikerne var derfor at det bevilges penger til et overvåkningsprogram slik at eventuell smitte kan oppdages tidlig. 

- God dyrehelse er vårt fremste konkurransefortrinn. Oppblomstring av dyresykdommer fra utlandet kan gi store kostnader for næringa, så det er viktig at de blir oppdaget tidlig. Kostnaden ved et slik overvåkningsprogram er ikke noe høyere enn kostnaden ved å sanere bare èn bestetning som er rammet av f.eks en diaresykdom, sa Ødegaard.  

Felleskjøpet: Forventer kraftig fall i norsk selvforsyning

Per Christian Rålm

Næringspolitisk sjef i Felleskjøpet, Per Christian Rålm, beskrev hvordan tørken førte til en prognosert avlingssvikt i norsk kornproduksjon på 54 % prosent.  Dette fører i år til at det må importeres 92 prosent mer matkorn og 120 prosent mer fòrkorn enn normalt til Norge. 

- Dette har store konsekvenser for evnen til å produsere mat på norske ressurser. Bare matkornfallet tar ned selvforsyningsgraden med 5,3 prosentpoeng og når vi får regnet inn også fòr og fòrmidler så tror vi at vi kommer ned på en selvforsyningsgrad på mellom 30 og 35 prosent i år, sa Rålm. 

- Jeg ber komiteen merke seg at norsk kornproduksjon er sårbar som følge av endringer i værsystemer og klima og det gjelder ikke bare i Norge, men også for alle korneksporterende land. I år er kornproduksjonen i hele Nord-Europa blitt rammet og Australia ser også ut til å få et dårlig år. Dette aktualiserer betydningen av å ha en sterk nasjonal beredskap på korn, sier Rålm.