God temperatur i generaldebatten
Inntekt, hvordan oppnå økt selvforsyning og redusere bondens risiko var tema som gikk igjen i debatten på årsmøtet.
I generaldebatten på årsmøtet kan utsendingene ta ordet om hvilket tema de vil, med tilbakemeldinger til både styret i Norges Bondelag og til årsmøteutsendingene fra hele landet.
Pål Hagbart Johnsen, delegat for Nordland bondelag var på talerstolen og hans hovedbudskap var matberedskap, spredt over hele fylket Nordland. - Størsteparten av maten produseres sør for Saltfjellet, størsteparten av befolkningen bor nord for Saltfjellet. Meieri og slakteri er sør for Saltfjellet. Dette er et vanskelig fylke å tenke beredskap i, sa Johnsen, og oppfordret til at statlige innkjøp må være lokale og nasjonale. Les hele innlegget fra Pål Hagbart Johnsen her.
Målet er selvforsyning, ikke bondens inntekt
Håkon Snopestad fra Trøndelag presenterte en annen inngang enn demonstrasjoner for å nå vårt mål om inntekt som andre: - Vi har fått bestilling til å øke selvforsyninga. Hva skal til? Politikerne bryr seg ikke om hva bonden tjener. Det som betyr noe, er lys i husa, mat og selvforsyningsgrad. Hva koster økt selvforsyning? En naturlig konsekvens av å nå målet, er at bonden tjener mer, sa Snopestad og poengterte at han vil at selvforsyning skal være målepunkt, heller enn bondens inntekt.
Allsidig produksjon og distribusjon
I sitt innlegg snakket Audun Skjervøy fra Møre og Romsdal varmt om en allsidig og lokal matproduksjon over hele landet. – Det er meningsløst at mer og mer av det som spises av grønt her i landet, må fraktes innom sentralanlegg på Østlandet. Inne i dalbunnene på Vestlandet er det gode forhold for grøntproduksjon. Innenfor grøntproduksjon har tyngdekraften mot sentralisering vært sterk, og andel av landets grøntproduksjon som foregår på Vestlandet har sunket, sa Skjervøy, og mener at det er mulig å snu denne utviklinga, men da må Norges Bondelag ta jobben, og jobbe for en politikk med trappetrinntilskudd som fanger opp også de små skiftene.
Skjervøy løftet også utfordringene med rekruttering, og å slippe nye produsenter til. – Vi kan ikke ha det slik at store produsenter tar alle kontraktene, sa Skjervøy.
- Vi må være gromme, ekte, rause og stolte
- Vi må være gromme, ekte, rause og stolte. Da øker vi omdømmet vårt, var den klare meldinga fra Camilla Rostad fra Innlandet. - Vårt omdømme, eller hvordan vi oppleves av andre er et viktig premiss for en attraktiv og fremtidsrettet næring. Dette trenger vi for å nå målet og økt selvforsyning.
Les hele innlegget fra Camilla Rostad her.
Trenger bedre flomvern
Betydningen av flomvern og erstatningsordninger er dessverre høyaktuelt etter uværet Hans i fjor. Magnus Mo Opsahl fra Innlandet tok opp dette i sitt innlegg: - Skal graset i Gudbrandsdalen, eller pottisa i Solør ofres for at de ikke skal bli bløte på beina på Lillestrøm?, spurte han.
Magnus mener Stortingsmeldinga om flom og skred handler mer om hvordan landbruk og dyrkamark skal ofres enn om hvordan den skal sikres. - Her må Norges Bondelag kjempe knallhardt. Her står det svart på hvitt at det er oss mot storsamfunnet. Vi må kjempe for at NVE skal få mer å rutte med, og ikke minst for at dyrka mark skal prioriteres høyere i diverse ordninger i stedet for å ofres. Sånn det er nå tør vi ikke planlegge lengre fram enn neste flom, og da kan vi se langt etter 50 prosent selvforsyning og økt planteproduksjon.
Les hele innlegget fra Magnus Mo Opsahl her.
Opsahl fikk støtte til sitt innlegg fra Eirin Trintrud, fra et annet fylke som ble hardt rammet av Hans, nemlig Buskerud.
Korn og økt produksjon
Kornproduksjon har blitt styrket gjennom årets jordbruksavtale, og det gir nye muligheter mener Åse Sundvor, styremedlem i Norges Bondelag og i Innlandet Bondelag. - Dette vil styrke økonomien til kornbonden, og kompensere for noe av risikoen det er å satse på mathvete produksjon. I tillegg får vi en gjennomgang av korn og kraftfor politikken. Der vil vi peke på andre områder som kan være med å legge til rette for enda mer korn- og proteinproduksjon, sa Åse i generaldebatten.
– Vestfoldbonden står klar til å produsere enda mer mat. Arbeidsmarkedet i oslofjordfylkene gjør det faktisk slik at det må være skikkelig lønnsomt å være bonde, hvis ikke er veien svært kort til andre jobber, som gir svært lav risiko og god inntekt, påpekte Thomas Pettersen fra Vestfold.