Felleskjøpets augustprognose viser en samlet økning i tilgangen på norsk korn og proteinvekster på 6 prosent sammenlignet med i fjor, og 13 prosent sammenlignet med gjennomsnittet for de siste fem årene. Det meste av avlingen står fortsatt på jordet, og kvaliteten vil derfor avhenge av været framover. 

Særlig positivt er utviklingen for hvete. Tilgangen på hvete er prognosert å øke med 22 prosent sammenlignet med i fjor, til tross for at mye høsthvete ikke klarte overvintringen. For mathvete viser prognosen en økning på 15 prosent. Det er viktig for målet om å øke norskandelen i matmelet og styrke sjølforsyninga.

For havre viser prognosen en økning på 21 prosent fra i fjor. Det er bra, siden økt havreproduksjon kan gi et godt grunnlag for økt norskandel i mathavre og mindre import.

Også proteinvekstene utvikler seg i riktig retning. Prognosen viser en økning på 23 prosent for erter og 3 prosent for åkerbønner sammenlignet med i fjor. Samlet er økningen for proteinvekster på 5 prosent. Dette er vekster som har vært prioritert i jordbruksforhandlingene fordi de kan bidra til å øke norskandelen i kraftfôret og gjøre norsk matproduksjon mindre avhengig av importerte råvarer.

Politikken gir resultater

– Politikken vi har jobbet med de siste årene begynner nå å gi resultater i form av økte arealer med hvete, åkerbønner og erter. Bøndene har tilpasset seg endrede rammebetingelser og markedssignaler. Det lover godt for arbeidet med å øke sjølforsyningen, sier Anders Formo, leder av Norges Bondelags kornutvalg.

Prognosen viser samtidig at markedstilpasningen virker. Byggavlingene er prognosert ned 5 prosent sammenlignet med fjoråret, mens kraftfôrsalget forventes å øke med 1,6 prosent. Slik situasjonen ser ut nå, ligger det an til at den norske avlingen blir brukt opp. Det er viktig både for bonden og for en velfungerende kornpolitikk.

Også utviklingen i rug viser at kornbonden responderer på prissignaler og behov i markedet. Arealet der det dyrkes rug er redusert betydelig de siste årene, blant annet etter at rugprisen ble stående i ro mens prisene på andre kornarter økte. Det bidrar til å bringe produksjonen bedre i balanse med etterspørselen.

Når det gjelder kvaliteten på årets mathvete, er det fortsatt for tidlig å trekke konklusjoner. Prognosen sier ikke noe sikkert om falltall eller proteinprosent. Volumet som er tresket så langt er for lite til å gi et godt bilde, og det vil komme en bedre oversikt i neste prognose i september.

Ser fram til rapport fra ekspertgruppe

Med ambisjoner om økt sjølforsyning og høyere norskandel i både matmel og kraftfôr, må hele verdikjeden være rigget for større norske kornavlinger. Felleskjøpet meldte allerede 1. juli at det kan bli en god, men krevende sesong, fordi industrien skal håndtere mye korn på kort tid i høst.

– Økt norsk produksjon av korn og proteinvekster er en ny situasjon som vil kreve investeringer i flere ledd i verdikjeden. Vi ser derfor fram til rapporten fra ekspertgruppa som ble nedsatt i årets jordbruksforhandlinger, sier Anders Formo.

Ekspertgruppa skal kartlegge investeringsbehovet i mottaks-, tørke- og lagerkapasitet i bransjen. Den skal også belyse hvorfor nødvendige investeringer ikke er gjennomført løpende, og peke på hvilke insentiver som kan utløse nye investeringer. For Bondelaget er dette viktig for at bonden skal kunne produsere mer av det markedet trenger – og være trygg på at avlingen kan tas imot, tørkes, lagres og brukes på best mulig måte.