God kalvevelferd i norske fjøs

Av Anne C. Wangberg,
  • Tips en venn om denne siden

Hovedfunnene i Mattilsynets rapport om kalvens velferdssituasjon viser at to tredjedeler (62%) av regelverket for kalvehold følges.

Dyrevelferden for kalver i Norge er god, men det er likevel rom for forbedringer, ifølge en rapport utført av Mattilsynet.

I løpet av 2016 gjennomførte Mattilsynet 912 tilsyn i et utvalg av melkekubesetninger for å se på kalvens velferdssituasjon i norsk storfehold. Gårdene var fordelt over hele landet og plukket tilfeldig av Veterinærinstituttet. Litt over halvparten (56 %) av tilsynene var varslet på forhånd. Bakgrunnene for prosjektet var ønske om å bedre velferden for kalv, og samtidig øke kunnskapen om dyrevelferden for kalver (0–6 måneder gamle).

Generell god kalvevelferd

Hovedfunnet var at to tredjedeler (62 prosent) av kalveholdet følger regelverket. Der Mattilsynet påviste regelbrudd, var det som oftest bare ett sjekkpunkt som ikke var i samsvar med regelverket.

- Det er viktig med slike prosjekter fordi det gir oss kunnskap om hvordan situasjonen faktisk er. Når så få alvorlige avvik påvises, er det et uttrykk for at det er gjennomgående god dyrevelferd i norske melkekubesetninger. Samtidig er det fint å identifisere forbedringspunkter. Det har prosjektet lyktes med, sier Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag.

Kun fire ganger ble det avdekket så alvorlige forhold at det ble gitt pålegg om å iverksette tiltak umiddelbart. I to tilfeller ble det avdekket regelbrudd av en slik karakter at det i ettertid er gitt overtredelsesgebyr.

Usland understreker viktigheten av god dyrevelferd og at regelverk overholdes.

- Der hvor det påpekes forbedringer må det følges opp, sier hun.

Bedre liggeplass

Selv om dyrevelferden er tilfredsstillende i mange dyrehold, er det rom for forbedring, mener Mattilsynet. Under tilsynene ble det brukt en tipunkts sjekkliste. De vanligste regelbruddene handlet om kalvens liggeplass og tilgangen på drikkevann.

Mattilsynet peker på at i ett av tre dyrehold er ikke oppstallingen for kalv tilfredsstillende.

Et eksempel er at de yngste kalvene som står i enkeltbinger mangler tilgang til en myk liggeplass. I andre tilfeller er det for dårlig renhold, slik at kalvene blir våte og skitne.

Hos noen er liggearealet for lite til at alle kalvene kan ligge samtidig. I noen tilfeller var kalvene bundet eller hadde for liten oppholdsplass til å utøve naturlig atferd.

- Bevissthet om hvilke behov kalver har vil gjøre at bonden kan ta gode valg hver dag. Du må ha innsikt i hva kalven trenger som for eksempel hvordan omgivelsene påvirker kalvens utvikling. Det finnes både rådgivning, litteratur og kurs som «Go` kalven» i regi av Tine, som gir god kunnskap for bonden. Dette er kurs jeg anbefaler andre å ta, sier Usland.

Mattilsynet peker også på at det forstatt ikke finnes mange nok kalvebinger i løsdriftsfjøs. Det betyr at fødselene  foregår i løsdriften, noe som utgjør en stor helesrisiko for kalvene. Det er også en unødig stressfaktor for mordyret å føde i løsdriften, mener Mattilsynet.

Regelverk

Tilsynsprosjektet viste at ikke alle kalver har fri tilgang til drikkevann. De fant at i åtte prosent av besetningene hadde ikke alle kalvene tilgang til nok drikkevann. Særlig gjelder det kalver som står i enkeltbinger. Tilgang til drikkevann er viktig for kalvens velferd og har en positiv effekt på grovfôropptaket, som er viktig for at kalven skal utvikle seg til drøvtygger. Vann er viktig også for kalver som får melk, skriver Mattilsynet.

Mattilsynet har gitt uttrykk for at de vil foreslå noen endringer som de mener vil gjøre regelverket for hold av kalv tydeligere.

Trengs det et bedre regelverk?

- Der hvor det påpekes forbedringer må det følges opp. Det viser også verdien av et slikt tilsynsprosjekt, som også bidrar til formidling av ny kunnskap om hva som gir god dyrevelferd. Men man skal ha i bakhodet at man kan ikke regulere seg til suksess. Det er grundig arbeid, kunnskap og gode valg hver dag som skaper det. Det gjelder også kalvevelferd, sier Birte Usland.

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere