Julekvelden er her, og enten den er kommet som på kjerringa eller julestri allerede har gått over i julefri, så blir det jul allikevel. På en gård stopper det sjelden helt opp, men julehøytida gir likevel tid og rom for å bruke dagene annerledes.

Landbrukets rolle som tradisjonsbærer kommer dessuten ekstra tydelig fram i jula, ikke minst som leverandør av alle de lukter, smaker og stemninger som fyller norske hjem i disse dager.   

Året som går mot slutten, har vært et landbrukspolitisk år for historiebøkene. For første gang på over 30 år forhandlet vi denne våren med staten om inntekt målt på nivå. Det må vi ta med oss som et stort og viktig skritt i riktig retning. Og til neste år er det 75 år siden forhandlingsinstituttet ble etablert, et system som har gitt oss bønder påvirkningskraft på utviklinga i egen næring, og en unik posisjon sammenlignet med bønder i andre land.

Skal den norske modellen fortsette å gjelde også i landbruket, må Stortinget ta ansvar for at de grunnleggende elementene i systemet er på plass: Et omforent tallgrunnlag med demokratisk forankring som kan stå seg over tid.    

For øvrig har Norges Bondelag har et bredt nedslagsfelt og jobber på mange fronter for å påvirke bondens rammevilkår, og for mest mulig matproduksjon i hele landet. Rett før jul la Regjeringa fram ny dyrevelferdsmelding, og litt tidligere i høst kom en helhetlig gjennomgang av flom- og skredpolitikken. Dette er store saker som vi tar med oss inn i det nye året. Likeså arbeidet med økt norsk selvforsyning, samtidig som vi skal oppfylle landbrukets klimaavtale med staten og bidra til reduserte klimagassutslipp og klimatilpasning. 

Forståelsen for viktigheten av nasjonal matproduksjon har fått et løft de siste par årene. Både her hjemme og internasjonalt opplever vi et økende engasjement knyttet til matsystemene våre. Det har blitt tydelig for stadig flere at veien til matsikkerhet ikke går gjennom handelspolitikk alene, men i enda større grad gjennom å ta vare på egen matproduksjon.

Når kriser rammer og forsyningslinjer blir brutt, må vi ha en beredskap for å sikre mat til egen befolkning.  

Beredskapsvenn ble rett før jul kåret til årets nyord. Bonden kan med rette hevde å være samfunnets beredskapsvenn, selvfølgelig som matprodusent, men også gjennom vår tilstedeværelse over hele landet, med kunnskap, utstyr, vilje og evne til å bidra når kriser rammer. Bonden skaper merverdi for det norske samfunnet, og omdømmeundersøkelser viser at nordmenn både liker og stoler på bonden.  

2025 er valgår. Da blir det vår oppgave å vise både politikere og velgere at landbruket er verdt å satse på. At vi, med all vår erfaringsbakgrunn, kompetanse, innovasjon og drive, har en plass i framtidas Norge. Det arbeidet vil jeg invitere hele organisasjonen til å være med på. For det er når vi som er mange, som er til stede over alt, og som til sammen evner å framføre et samstemt felles budskap, at vi er på vårt aller sterkeste og har størst gjennomslagskraft. For som det står i jubileumsprologen vår: Det står respekt av bondelagshæren og alle dens kvinner og menn, et nettverk av seksti tusen helt ut til den ytterste grend. 

Og det er nok det jeg i aller størst grad tar med meg fra året som har gått og fra alle de årene jeg så langt har fått være tillitsvalgt i Norges Bondelag. Det å være en del av et lag som vil noe, som kan noe og som evner å se løsninger og få til noe, er det jeg setter aller størst pris på.

Og jeg går både inn i jula i det nye året i visshet om at alt det vi jobber for og oppnår i Bondelaget utgjør en forskjell til det bedre for både bonden og samfunnet rundt oss.  

Jeg ønsker dere alle sammen en riktig god jul og godt nytt år! 

Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag.