I sin tale til Bondetinget trakk leder Lars Petter Bartnes opp parallellene til stiftelsen for 125 år siden.

– Det er med en viss stolthet at organisasjonen møtes i år, 125 år etter at Norges Bondelag ble stiftet. For meg er det stort å få stå her og holde leders tale i år. Det er 125 siden laget vårt ble stifta. Det var i en tid der mye av dagens organisasjonsliv faktisk hadde sitt arnested. Det at bøndene bestemte seg i 1896 for å arbeide i lag, kollektivt med å bedre vilkåra for landbruket. Ja gjelder det i dag? Man bestemte seg for å synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Gjelder det i dag? 

Å bedre inntekta har Bondelaget arbeidet med hver dag siden stiftelsen. Nå er vi i en ny tid, men likevel akkurat samme prioritering. – En skulle tro at det var en enkel jobb å få regjeringa til å satse på bonden, det er jo mat det er snakk om. Det er verdiskapning, tilstedeværelse i hele landet. Det er ryggrada i en del av norsk næringsliv, sa Lars Petter Bartnes. – Men det har vært utfordrende.

I min tid har vi kjempa med å få gjort endringer av jordbruksoppgjøret 2014 etterpå. Det har ikke vært lett. Vi har arbeida i motvind, men vi har folket med oss, sa Bartnes.

– Det har vært tøft, men jeg mener vi har fått til mye, sier Bartnes.

Bartnes snakket om årets jordbruksoppgjør, og at tilbudet fra staten og det ikke var rom for å inngå en avtale. Frihandelsavtale med Storbritannia, organisasjonen gjennom koronaåret, dyrevelferd og bærekraft var også blant temaene. Dette er Lars Petter Bartnes sitt siste årsmøte som bondelagsleder.

Temaene i den påfølgende generaldebatten hadde stort spenn. Her er et noen smakebiter:

 

Ein god landbrukspolitikk er god distriktspolitikk i praksis

- Me meiner det er langt meir verdfullt for Norge med 5 gardsbruk og bønder i ei bygd, enn ein svært stor gard. Å vere fleire gjev tryggleik i kvardagen. Det gjev lys i husa og det gjev yrkesbrør å snakke med, sa nestleiar i Vestland Bondelag Marianne Nordhus til årsmøtet i Norges Bondelag. Les mer hos Vestland Bondelag.

Vi trenger investeringsmidler for framtidas drift

Investeringer er nødvendig for framtidig drift, og vi trenger investeringsmidler for å redusere gjeldsgraden. Landbruket er motoren i næringslivet i distriktene, og det må politikerne forstå, sa Anders Formo fra Innlandet til Norges Bondelags årsmøte.

Anders Formo er er bekymret over om vi får beholde de små og mellomstore mjølk- og storfekjøttbrukene i framtida. Og han er klar på at vi trenger investeringsmidler for å unngå for stor gjeld på gardene. Les hele innlegget til Anders Formo her. 

Stor bekymring for bær, frukt og grøntnæringa

Ola Kure Skinnes fra Buskerud satte fokus på den krevende situasjonen for bær, frukt og grøntnæringa i sitt innlegg i generaldebatten. - De siste tre månedene har vært en stor mental påkjennelse, og dette året kommer til å sette spor i grøntsektoren - spesielt bærproduksjon, sa Kure Skinnes. Les mer om innlegget hans her.

Tydelig om dyrevelferd

- Bondetinget 2021 er et ekstra viktig møte, åpnet Ole-Kristian Bergerud fra Østfold i sitt innlegg til årsmøte i Norges Bondelag med. - Ekstra viktig fordi vi har hatt en vår med mye turbulens i næringa vår. Bondeopprør, brudd i jordbruksforhandlingene, handelsavtale med britene og sist, men ikke minst, en ny runde med fokus på hold av svin i norske fjøs.

- Jeg syns det er trist at aktivister skal få sette dagsorden hva angår norsk dyrevelferd. Her må den norske bonden ta tak og rydde opp på egen gård og i egen næring. Hvis vi skal ha legitimitet i våre produksjoner, kan vi ikke ha produsenter som ikke steller dyra sine godt hver dag. Slike saker er svært ødeleggende for den enkelte bonde og for hele næringa. Tilliten fra forbrukerne blir svekket til alle våre produksjoner. For å unngå slike saker må Mattilsynet gjennomføre hyppigere og strengere kontroller, og vi må ha dyrevelferdsprogram som skaper kunnskap og holdningsendring. Les mer om innlegget her

Ulven er en gave ingen vil betale for

Søndag 3. januar var ingen god dag for Østfoldbonden. Vi fikk en genetisk viktig ulv og hans make i «gave» fra Rotevatn, sa Trude Hegle fra Østfold.

En "gave" ingen ønsket seg eller visste om. Ingen visste om at de kom, og ordfører ble varslet på mail i det de ble sluppet. Paret har flyttet seg nordøstover, og har nå fått valper i et allerede ulvetett område nordøst i Østfold og i deler av Akershus. Det medfører at det blir vanskelig med fellingstillatelse på flokker i dette området framover. Les mer her. 

- I beiteprioritert område skal beitedyra ha prioritet, men for bøndene som driv med beitedyr er belastninga etter fleire år med tap til rovdyr no so stor at fleire ynskjer å leggja ned drifta også i dei beiteprioriterte områda. Slik skal de ikkje vere, sa ein tydeleg Ole Bjarne Hovland til årsmøtet i Norges Bondelag. Les mer hos Vestland Bondelag.

Manet til økt kommunikasjonsstrøkk.

Kristina Hegge fra Innlandet Bondelagutfordret i sitt innlegg Norges Bondelag til å skjerpe innsatsen på kommunikasjon generelt og på sosiale medier og Facebook spesielt:

«Leseren ønsker økt kunnskap, folk flest heier på bonden. Vi må være så aktive og engasjerende i vår formidling at vi skaper bevegelse ute hos folk. Aktiviteten vi ser på Facebook viser at det er et enormt behov for et talerør som fremmer bonden og næringas sak.» Les hele innlegget hos Innlandet Bondelag.